Innrømmer svakheter i helseregister

To år etter innføringen av det nasjonale registeret, IPLOS, som beskriver bistandsbehovet til de som får helsetjenester i kommunene, erkjenner Bjørn-Inge Larsen, direktør i Helsedirektoratet, alvorlige svakheter ved innføring og organisering av IPLOS:

* Det har ikke vært godt nok forankret i ledelsen i kommunene.

* Direktoratet har heller ikke lykkes i å få med seg brukerorganisasjonene.

Sterk motstand

Motstanden mot helseregisteret har også vært massiv fra brukerorganisasjonene.

Direktoratet satte ned en arbeidsgruppe i fjor vår med brukerorganisasjonene, KS, Fagforbundet, Sykepleierforbundet og Fylkesmannen. Mandatet var å gå gjennom IPLOS og se på hva som kan videreutvikles.

Parallellt har myndighetene de to siste årene samarbeidet tett med brukerorganisasjonene og KS.

Liv Arum, generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), sier hun er glad for at partene er enige om å bedre språkbruken i registeret.

I stedet for å spørre hvordan folk spiser og steller seg, skal kommunes ansatte spørre om de trenger hjelp til dette.

Man er også enige om å utelukke spørsmål som ikke er relevante for den enkelte brukeren.

Direktoratet og brukerorganisasjonene er også enige om at de fortsatt er uenige.

Brukerorganisasjonene mener det er irrelevant å ha med diagnose i helseregisteret.

- Diagnose sier ingenting om hjelpebehovet til brukeren i forhold til de tjenestene som IPLOS favner, sier Liv Arum.

Brukerorganisasjonene vil også at brukerne skal signere på at opplysningene som legges inn i registeret er korrekte.

Ikke enig

Direktør Bjørn-Inge Larsen deler ikke FFOs syn. Han mener diagnose gir kommunene verdifull tilleggsinformasjon som er med på å videreutvikle helsetjenestene.

På spørsmål om signatur eller samtykke, mener Larsen at brukernes behov ivaretas gjennom rett til innsyn i egen journal, og muligheten til å rette opp feil som eventuelt måtte stå der.

- Det er helsepersonell som i siste omgang må avgjøre hvilke opplysninger som skal registreres i IPLOS. Men vi er opptatt av at det skjer i dialog med brukeren.

- Få ut tallene

Anne Tøndevold, rådgiver i KS, sier det viktigste for KS er at man kan sammenligne brukergrupper i IPLOS. Om det innebærer å bruke diagnose eller ikke, er underordnet.

Det er også viktig for KS at tallene offentliggjøres.

- Kommunene har brukt mange ressurser på å kartlegge dataene. Det er på tide at tallene kommer ut, slik at kommunene kan få brukt dem til å skaffe seg oversikt over tjenestene som ytes i egen kommune, men også sammenligne seg med og lære av andre kommuner.

Det er Helse- og omsorgsdepartementet som skal avgjøre diagnosespørsmålet.