Ingen jubel for dagens rett

Heller ikke KS-leder og lokalpolitiker Halvdan Skard (Ap) tar bølgen for dagens rett på Stabæktunet bo- og behandlingssenter i hjemkommunen Bærum.

- Alminnelig bra, er hans kommentar.

Skard har, i likhet med helseminister Sylvia Brustad, oppfordret kommunepolitikerne til å smake på maten de eldre får servert på institusjonene.

Vi tok ham på ordet og inviterte ham på middag på Stabæktunet, sammen med Olav Storli fra Pensjonistpartiet i Bærum. De satte seg til bords med Kari Jensen, Tordis Wåle, Hellen Ludvigsen, Fanny Dokken og Eva Mortensen, som spiser institusjonsmat hver dag.

Vond fisk

- Maten er litt ensformig, mener Eva Mortensen.

- Og fisken er vond, legger hun til.

De andre damene rundt bordet er enige i at fisken slett ikke smaker godt, og at de får altfor mye kokt mat og for mye kjøttkaker og pølser.

- Men jeg er både kresen og vanskelig, sier Eva Mortensen, med en liten latter.

Bærum la i fjor om til sentralkjøkken, som lager vel 1.200 middagsporsjoner hver dag. Maten produseres etter kok-kjøl-metoden. Det vil si at den lages ferdig på sentralkjøkkenet, pakkes og kjøles ned etter bestemte metoder, og varmes så opp på institusjonene igjen. Det kan gå tre-fire dager fra maten er produsert til den ligger på tallerkenen til de eldre.

Skard og Storli forklarer at kommunen valgte sentralkjøkken rett og for å spare penger.

- Maten var bedre da det var kjøkken her nede, kommenterer Kari Jensen.

Nok energi

Maten som lages på sentralkjøkkenet oppfyller retningslinjene for kosthold på helseinstitusjoner når det gjelder sammensetning av næringsstoffer og energi, ifølge kommunens kostøkonom og ernæringsfysiolog, Gudrun Ustad.

- Vi ligger faktisk i overkant på energiinnhold. Det er fordi det ikke serveres lunsj på institusjonene her, forklarer hun.

Det kan nemlig gå hele 14 timer fra de gamle får kveldsmaten til det er frokost. Det er for lenge, mener Ustad.

To ganger i uka får de eldre fisk til middag. Da er det gjerne fiskemat eller fisk i form, fordi kok-kjøl-metoden er problematisk når fisk skal varmes opp igjen.

Lite friske grønnsaker

Halvdan Skard måtte legge om kostholdet for noen år siden på grunn av for høyt kolesterol. Etter et kostholdskurs er han blitt mer bevisst på næringsinnholdet i maten og spiser «fem om dagen». I tillegg går det mye i grovt brød og lite fett.

Skard syns det er viktig å spise ordentlig middag hver dag, og innrømmer at det er kona som står for det meste av matlagingen.

- Men jeg tar oppvasken, sier han.

Falukorven på Stabæktunet mener Skard smaker «alminnelig bra», men pølse er ikke noe han ofte spiser hjemme. Han liker bedre mat der han har mer kontroll over innholdet.

- Hvor ofte får dere friske grønnsaker, spør Skard beboerne ved middagsbordet.

- Vi får rå gulrøtter til fiskepuddingen og agurksalat til laksen. Ellers er mye grønnerter og bønner, forteller Kari Jensen.

Friske grønnsaker serveres bare to ganger i løpet av seks uker, viser seksukersmenyen til institusjonskjøkkenet i Bærum.

For lite fløte

På Stabæktunet kan ikke de eldre velge mellom flere retter hver dag. Men ernæringsfysiolog Ustad påpeker at de som ikke liker fisk eller ikke vil ha lørdagsgrøt, kan få annen mat. Ellers er menyen den samme for alle.

Tordis Wåle er stort sett fornøyd med maten og mener den ikke er så ille at de må klage.

- Maten vi får her er sånn mat som man har hjemme. Men jeg brukte alltid mye fløte i sausen. Den sparte jeg ikke på. Her var det ikke fløte, mulig det var melk. Og fløte er noe annet enn melk, understrekerWåle.