Nyheter
Helsetjenesten kartlegger ikke alkoholproblemer
Primærhelsetjenesten er ikke flink nok til å kartlegge og intervenere tidlig i pasienters alkoholbruk, fastslår en ny Sirus-rapport.
– Internasjonalt blir Norge vurdert som «best i klassen» når det gjelder å ta i bruk virksomme forebyggingstiltak – deriblant regulering av pris og tilgjengelighet samt tiltak mot promillekjøring. Men på to områder kan vi ha mye å hente for å begrense alkoholrelaterte skader: Bedre håndheving av skjenkebestemmelsene og kartlegging og tidlig intervensjon i primærhelsetjenesten, skriver forsker Ingeborg Rossow i Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus).
Overskjenking
Forskning har vist at det foregår mye overskjenking og salg og skjenking til mindreårige i Norge.
I Stokholm har et prosjekt for å få ned alkoholkonsumet i sentrum vist at en kombinasjon av opplæring av personalet, strengere håndheving av salgs- og skjenkebestemmelsene, sanksjoner ved overskjenking og skjenking av mindreårige, samt mediedekning og samarbeid mellom serveringsbransjen og politiet, ført til gode resultater.
Helsetjenesten
Et annet tiltak som har vist seg å gi gode resultater er å kartlegge pasienter med risikofylt høyt alkoholkonsum og motivere disse pasientene i samtaler i primærhelsetjenesten.
– Det er utviklet verktøy for å identifisere personer som har et risikofylt høyt alkoholforbruk og hjelpe dem til å drikke mindre. Internasjonale og norske evalueringer av dette tiltaket har vist gode resultater både på kort og lang sikt. Likevel er det bare i begrenset grad tatt i bruk i Norge.
Forfatterne av rapporten mener det ikke er nødvendig at leger står for samtalene. Kanskje det er mer hensiktsmessig at sykepleiere utfører dem, foreslår forfatterne.
(©NTB)