Helsereformen skal innføres trygt og gradvis

Stortingets helsekomité gjør flere klare valg når de tirsdag tar stilling til samhandlingsreformen, nøyaktig ti måneder etter at Bjarne Håkon Hanssen (Ap) la fram sitt helsepolitiske testamente.

Statssekretærutvalget regjeringen allerede har nedsatt, får flere føringer for sitt arbeid med å konkretisere finansieringen av reformen.

Dette er hovedpunktene i flertallets innstilling, slik Kommunal Rapport forstår det, etter samtaler med en rekke sentrale kilder:

• Kommunal medfinansiering for sykehusopphold for eldre over 80 år.

• Øremerkede midler til å bygge opp nye tjenester.

• Kommunalt ansvar for utskrivningsklare pasienter.

• Sterkere styring med fastlegene.

• Større satsing på tidlig forebygging.

– Trygt og gradvis

Saksordfører Are Helseth (Ap) legger stor vekt på det mange lokalpolitikere har sagt til han.

– De uttrykker uro for en så stor overføring av ansvar til kommunene. De sier vi ikke må få en ny Nav-situasjon. Derfor er det viktig å gjennomføre reformen trygt og gradvis, sier han.

Helseth lover kommunene at selv om reformen innføres fra 2012, så skal de få tid til å finansiere og bygge opp de nye tjenestene de får ansvaret for. Han ser for seg gjennomføring over ti år.

Neste år vil Nasjonal helseplan beskrive framdriften i reformen. Kommuneproposisjonen neste år vil skissere en finansieringsmodell.

Ansvar for de eldste

Stortinget dropper Bjarne Håkon Hanssens foretrukne “danske modell”, med 20 prosent kommunal medfinansiering av alle sykehusinnleggelser. Etter dårlige danske erfaringer og massiv kritikk fra høringsinstanser og forskere, er ikke det overraskende.

Stortingsflertallet går i stedet inn for et annet av alternativene i samhandlingsreformen: Kommunal medfinansiering for eldre over 80 år. Dette utgjør ifølge meldingen om lag 2,5 milliarder kroner.

– Eldre over 80 år er den gruppen hvor kommunene i størst grad kan påvirke om det blir mange eller få sykehusinnleggelser.

Etter det vi forstår, vil de rødgrønne anbefale regjeringen å gå videre med en slik modell. Den må blant annet utrede hvor stor medfinansieringen skal være. Det legges vekt på at KS støtter en slik avgrenset medfinansiering.

Samtidig er eldre over 80 år en voksende gruppe, som vil ha stort behov for helsetjenester i tiårene framover. Dette er den viktigste begrunnelsen for hele samhandlingsreformen. Kommunene kan gjennom eksisterende og nye helse- og omsorgstjenester forebygge og tilby alternativer til sykehusinnleggelser.

Ønsker øremerking

Uten generell medfinansiering må kommunenes nye oppgaver finansieres på andre måter. KS har ønsket frie midler over statsbudsjettet, men et bredt flertall på Stortinget åpner, etter det vi forstår, for å øremerke midler i en periode hvor nye tilbud skal bygges opp. Kommunene vil trolig kunne søke om tilskudd til å bygge opp nye tilbud, som lokalmedisinske sentre.

Det skal også være tverrpolitisk enighet om å gi kommunene det økonomiske ansvaret for utskrivningsklare pasienter på sykehusene. Det skal etableres en sentral avtale mellom KS og staten, som mal for lokale avtaler.

Stortinget er enig med KS i at “utskrivningsklare pasienter” må defineres klart i regelverket. Det måogså konkretiseres hvem ordningen skal omfatte og hvor mye penger som skal overføres fra sykehusene til kommunene.

Forebygging

Et bredt flertall på Stortinget løfter betydningen av primærforebygging, det vil si forebygging før sykdom oppstår. Regjeringens melding behandler mest forebygging av sykdom etter at diagnosen er stilt.

Kommunene, og ikke minst fylkeskommunene, skal få styrket sitt arbeid med folkehelsearbeidet. Dette vil i stor grad være tiltak utenfor helsesektoren: Idrett og kultur, natur og miljø, skolen og samarbeid med frivillige organisasjoner.

De rødgrønne har vært uenige om hvorvidt kommunene skal få sterkere styring med fastlegene. Helseth, som selv er lege, har vært skeptisk til tvang, men etter det vi forstår støtter de rødgrønne nå stortingsmeldingens forslag om å pålegge fastlegene mer offentlig arbeid. Opposisjonen er imot slik tvang.

De rødgrønne vil ikke tallfeste noe befolkningsgrunnlag for de nye tjenestene kommunene må samarbeide om å bygge opp.