Helse øker mest i kommunene

Kostnadene har økt betydelig i kommunenes helse- og omsorgstjenester, mens de står på stedet hvil i spesialisthelsetjenesten.

Dette er en av hovedkonklusjonene i Helsedirektoratets rapport med nøkkeltall for helsesektoren som ble lagt fram i dag. Tallene er per 2009. 

Hovedårsaken er at kommunene har fått nye oppgaver, tjenester og brukergrupper. Omsorgstjenester står for det aller meste av veksten.

Utviklingen er i tråd med målene for samhandlingsreformen, og bekrefter den “stille reformen” i helse- og omsorgssektoren som KS og flere kommuner peker på.

Stor vekst i omsorg

Dette er hovedtallene:

*Driftskostnadene i spesialisthelsetjenesten var i 2009 92 milliarder kroner. Realveksten var 13 prosent fra 2005, og tilnærmet null fra 2008.

*Driftskostnadene i primærhelsetjenesten var i 2009 88 milliarder kroner. Realveksten var 40 prosent fra 2005.

– Dette er en politisk ønsket utvikling. Effektiviseringen i spesialisthelsetjenesten er positiv, men strammer vi inn for mye kan det gå ut over kvaliteten, advarte assisterende helsedirektør Bjørn Guldvog da han presenterte tallene.

Målt i kostnader og aktivitet fordelte veksten i primærhelsetjenesten seg slik fra 2005 til 2009 på ulike tjenester:

*Hjemmebaserte pleie- og omsorgstjenester økte mest med 50 prosent, til 35 milliarder kroner.

*Antall brukere av hjemmetjenester økte med nær 10.000 personer, til 174.275.

*Institusjonsbaserte tjenester økte med 32 prosent, til 29 milliarder. *Antall beboere i institusjoner økte med 3.689, til 44.408.

*Kommunehelsetjenesten økte 33 prosent, til nær 11 milliarder.

Omsorg for yngre

– Omsorg til flere i egen bolig framfor i institusjon er også en ønsket og positiv utvikling. Den store veksten i hjemmetjenester til brukere under 67 år, er en suksesshistorie. Det betyr at flere yngre som tidligere måtte bo på institusjon, nå får hjelp hjemme og kan leve et mer aktivt liv, sa Guldvåg.

Antall mottakere av hjemmetjenester under 67 år er blitt tredoblet siden 1989, til 66.000 personer.

Årsakene er at kommunene har fått overført oppgaver fra spesialisthelsetjenesten, og ikke minst at flere får tjenester i egen bolig framfor på institusjon. Det gjelder særlig funksjonshemmede, psykisk syke og rusmisbrukere. 

Til disse gruppene har det også vokst fram “nye omsorgstjenester.” Bruk av avlastning, støttekontakt, omsorgslønn og brukerstyrt personlig assistanse har økt de siste årene.