Hagler kritikk mot helsehjelp-forslag

«Illusorisk», «alvorlig svakhet», «urealistisk» og «ikke legitim» er bare noen av ordene som dukker opp i høringsuttalelsene. Flere mener forslaget bryter med FNs barnekonvensjon eller Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Kritikken samler seg rundt noen hovedpunkter:

*Begrensninger i helsehjelp til barn.

*Personer uten lovlig opphold må betale for det behandlingen koster.

*Myndighetene bruker helsehjelp som virkemiddel i utlendingspolitikken.

*Kun medisinske hensyn bør være relevant i vurdering om helsehjelp.

Mange kritiske røster

Helse- og omsorgsdepartementet møter motbør selv hos instanser som vanligvis ikke har noe å utsette på deres forslag. Helsedirektoratet, Helsetilsynet, Justisdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Legeforeningen, Jordmorforeningen og Helse Sør-Øst er bare noen av dem som har kritiske merknader.

– Forslaget later til å være lite gjennomtenkt. Det gjelder både prinsipielle og praktiske hensyn, og ikke minst den situasjon man setter helsepersonell i, sier Per Helge Måseide, barnelege og redaktør i Oslo legeforenings tidsskrift Journalen.

Måseide kaller forslaget uakseptabelt og uanstendig, spesielt overfor barn.

Skiller hjelp som ikke kan vente

Forslaget bygger på et skille mellom «helsehjelp som er nødvendig og ikke kan vente» og nødvendig helsehjelp på annet grunnlag. Legeforeningen mener det vil være svært vanskelig å forholde seg til i praksis.

– Ubehandlet sykdom vil ofte forverres over tid, og vil uansett ende opp som tilstander som ikke kan vente, samtidig som behandlingsutsiktene ofte blir dårligere hvis man venter med behandlingen, påpeker Legeforeningen i sin uttalelse.

Setter grense på to-tre uker

Departementet mener videre det ikke er nødvendig å sette i gang behandling av tilstander som kan vente to-tre uker. Det vil gi personen rimelig tid til å reise til hjemlandet å få behandling der. Flere høringsinstanser mener forutsetningen er helt urealistisk.

– Det er en gruppe utlendinger som av ulike grunner har oppholdt seg ulovlig i landet i mange år, og som med stor sannsynlighet fortsatt vil oppholde seg ulovlig i Norge. For denne gruppen kan det oppstå gråsoner for alvorlig sykdom, og hva som skal til for å utløse retten til helsehjelp, skriver Helsetilsynet.

– Diskriminerer barna

Helse- og omsorgsdepartementet har med forslaget ønsket å styrke barnas rett til helsehjelp. Men forslaget går ikke langt nok, mener flere av høringsuttalelsene.

– Vi er opptatt av at barn skal ha lik rett til helsehjelp i hele landet uavhengig av hvilken bakgrunn de har. Alt annet enn det er uakseptabelt, sier barneombud Reidar Hjermann.

Barneombudet er urolig for følgene av at personene selv må dekke utgiftene til helsehjelp.

– Jeg er bekymret for at barn ikke vil få den høyeste oppnåelige behandlingen de har rett til fordi foreldrene ikke har økonomi til det, eller at helsepersonell og tjenesteyterne ikke tør å ta den økonomiske risikoen, sier Hjermann.

– Blir usikre

Måseide mener norske myndigheter må ta større hensyn til barnefamilier.

– Foresatte reagerer jo på magefølelsen når de tror noe er galt med barnet. Hvis de føler seg usikre på om de må betale legen, eller om de vil bli spurt om hva slags status de har for opphold, såøker risikoen for å la være å oppsøke lege, sier han.

Statssekretær Ragnhild Mathisen (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet sier at de er i gang med å gå gjennom høringsuttalelsene, og at de ikke ønsker å kommentere saken ytterligere.

(©NTB)