Gikk seg til et sunnere liv

Hadde noen sagt for sju år siden at Terje Fredriksen skulle bli rusfri og hekta på å gå i fjellet, hadde han nektet å tro det.

– Jeg har aldri vært en fanatisk, fysisk type, sier han.

Problemene for Fredriksen startet i 2000 da han gikk på en smell på grunn av overarbeid og endte med et eskalerende alkoholmisbruk.

– De neste årene var jeg innlagt til rus- og psykiatrisk behandling mer eller mindre hele tiden, forteller han.

Under en innleggelse i 2006 våknet han og innså at han måtte slutte å drikke, hvis han ville beholde livet.

– Jeg fikk en indre motivasjon. Jeg kan ikke forklare det. Men jeg var heldig og traff rette personer til rett tid.

Fikk treningskontakt

Én av personene som Fredriksen traff, var en fysioterapeut som motiverte ham til å begynne med fysisk aktivitet. Hun satte ham i kontakt med Kristine Øvrebø (29), som er treningskontakt.

En treningskontakt jobber på samme måte som en støttekontakt og tar brukere med på gåturer, treningssentre og annen fysisk aktivitet. De ansettes og lønnes av kommunene via støttekontaktordningen.

– Det er helt fantastisk å ha en jobb der jeg får betalt for å gå på tur. Men jeg har inntrykk av at tilbudet er veldig lite kjent både blant kommuneansatte og personer som trenger treningskontakt, sier Øvrebø.

Kommunene i Hordaland organiserer ordningen gjennom et samarbeid mellom Hordaland Idrettskrets, Helse Bergen, Bergensklinikkene, Hordaland fylkeskommune og Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité.

Det stilles ingen krav om formell utdanning for å bli treningskontakt, men man bør ha interesse for trening og fysisk aktivitet. I Hordaland får treningskontaktene et kurs på 40 timer med både teori og praksis.

– Vi begynte å gå turer i januar i fjor. Det var først da jeg traff Kristin at det ble fart. Vi har en spesiell kjemi, forteller Terje Fredriksen.

De to har ikke gått på rolige rusleturer i bygatene i Bergen – nei, de har tatt Fløybanen til fjells og gått i seks til åtte timer to ganger i uka.

– Det har vært et hardkjør. Vi har vært på de fleste fjell i området, sier han.

Tyngre og eldre

Nye sykdommer er bakgrunnen for at regjeringen ønsker at norske kommuner skal bli best på forebygging. Verdens helseorganisasjon anslår at mot 2020 vil 70 prosent av alle sykdommer og lidelser være livsstilsrelatert. En norsk 40-åring veier i dag 5 kilo mer enn en 40-åring gjorde rundt 1985. Om lag 18 prosent av jentene og 16 prosent av guttene i tredje klasse er overvektige.

Flere rammes av sykdommer som kreft, psykisk sykdom, kols, diabetes, rusavhengighet og demens. Dette er sykdommer som utvikler seg over lang tid, og når sykdommen er etablert, er den vanskelig å helbrede. Samtidig er dette sykdommer som vi i høy grad kan forebygge eller forsinke gjennom vårt kosthold, livsstil og miljø, mener helsemyndighetene.

Øystre Slidre har tatt oppfordringen om å satse på forebygging på alvor og har jobbet aktivt med folkehelsearbeid i fem år. For å få til dette, har kommunen tatt to viktige grep, forteller sektorsjef Esther Gilen.

– Som en liten kommune har vi erfart at det er vanskelig å ansette en folkehelsekoordinator i full stilling. Samtidig har vi sett at å drive folkehelsearbeid, ikke bør være en prosjektstilling. Vi har løst problemet ved å kombinerefolkehelsearbeid med frivillighetsarbeid. Folkehelsekoordinatoren er også daglig leder av Frivillighetssentralen, sier Gilen.

Det andre grepet Øystre Slidre har gjort, sammen med seks nabokommuner, er å ansette en felles folkehelsekoordinator som har ansvar for å motivere kommunene og kontakte sentrale myndigheter for å få støtte til folkehelsearbeid.

Sender pasienter på trening

En annen kommune som er opptatt av helseforebygging, er Hamarøy. Kommunen fikk nylig Folkehelseprisen av Nordland fylkeskommune, blant annet fordi den har opprettet et fysiotek. Her kan de som trenger det, få trening i 12 uker, råd om kosthold og hjelp til å slutte å røyke. Kommunelege Christer Hedenberg skriver svært sjelden ut medisiner eller sykemeldinger. For ham er trening den beste resepten.

– Variert fysisk aktivitet kan få en person raskere tilbake i jobb enn tradisjonell behandling med medisiner, sier Hedenberg.

– Er det vanskelig som lege å si til en pasient at vedkommende må legge om livsstilen?

– Nei, jeg er ikke et dømmende menneske. Jeg tar meg god tid til å prate, og endringene skjer over ett til to år. Det handler om å gi folk bedre livskvalitet, sier kommunelegen, som selv bruker treningssenteret aktivt.

– Jeg er 59 år og ikke noen schwarzenegger, men jeg må leve som jeg lærer, sier han.

Filosofien til Hedenberg har gitt resultater. Stadig flere trener, og sykefraværet gikk ned fra drøyt 10 prosent i 2003 til 5,5 prosent i 1. halvår 2009.

Kommunelegen er opptatt av at politikerne må se den langsiktige gevinsten av helseforebygging.

– Våre lokalpolitikere har vært veldig interessert og prioritert helsearbeid. Men ofte er det slik at helseforebygging ikke blir prioritert fordi det tar tid før man høster fruktene. Det er urovekkende, for hvis vi ikke får ned utgiftene til for eksempel sykefraværet, vil vanlige folk måtte betale prisen med karensdager.

Helsedirektoratet jobber nå med en nasjonal veileder for å få flere kommuner til å starte opp fysiotek. I dag har omtrent 70 kommuner slike sentre, som blant annet gir folk mulighet til å trene for en billig penge. I Hamarøy betaler innbyggere som har fått skrevet ut en resept på trening, 100 kroner i måneden for å trene.

Penger å spare

Helsesportspedagog Atle Skrede og ruskonsulent Harald Munkvold i Helse Førde, som først begynte å kurse treningskontakter, er overbevist om at det er penger å spare på å kombinere trening og terapi.

– En plass på en rusinstitusjon koster 1,5 million kroner. Treningskontakt to ganger i uka kombinert med samtaleterapi koster omtrent 100.000 kroner. Og vi ser at en kombinasjon av trening og samtaleterapi er bedre enn institusjonsplass, sier Munkvold, som understreker at treningskontakt bør være en del av en behandlingspakke.

Interessen for å bli treningskontakt er så stor at Skrede og Munkvold ikke klarer å holde nok kurs.

– Det er ikke treningsnarkomane som ønsker å bli treningskontakter, men vanlige menn og kvinner som har skjønt hvor viktig fysisk aktivitet er og som ønsker å hjelpe andre. Vi håper at Helsedirektoratet lager en standardisert veileder, slik at flere kan bli treningskontakt, sier Munkvold.

Tar andre med på tur

I Bergen fikk Terje Fredriksen tilbud om å bo i et bofellesskap for personer med dobbeltdiagnoser. Nå tar han selv personer med seg på tur og i svømmehallen hver ukegjennom sin praksis på det ettårige kurset «Medarbeider med brukererfaring» (MB). Kurset skal gi brukere av psykiske helsetjenester en mulighet til å benytte sine erfaringer og ressurser i arbeid med andre psykisk syke.

– Mange innleggelser kunne vært unngått hvis flere hadde fått tilbud om treningskontakt og annen forebygging. Fysisk aktivitet styrer tankene bort fra negativ tenkning. Jeg har et brennende ønske om å hjelpe folk som er i den situasjonen jeg var i. Ingen blir frisk av å sitte på en institusjon og spise piller, sier Fredriksen.

– Jeg synes det er fantastisk fint å høre på deg. Jeg blir bare så stolt. Da jeg traff deg, skulle du ikke jobbe eller noe. Du var en helt annen person. Nå vil du redde verden på egen hånd, smiler treningskontakt Kristine Øvrebø.

De to går fortsatt på tur sammen, men ikke så ofte som før. For nå klarer Terje seg godt på egen hånd.