Fylkesrådmenn: KS-kontingenten for høy

Fylkesrådmann i Akershus, Harald K. Horne, spør om fylkene får nok igjen for KS-kontingenten. I et saksframlegg til fylkestinget i Akershus sist uke, ber han KS om å evaluere innsatsen for å styrke oppmerksomheten og kvaliteten på det fylkeskommunale interessepolitiske området.

– Det er grunn til å stille spørsmål ved om fylkeskommunen får tjenester med kapasitet og kvalitet som står i forhold til den kontingenten vi betaler, mener Horne.

Han får bred støtte hos kolleger i andre fylkeskommuner Kommunal Rapport har vært i kontakt med. Flere er som Horne kritiske til hvor mye fylkene må betale i kontingent, i forhold til hva de får igjen.

– Legg ned KS i fylkene

Milian Myraunet, fylkesrådmann i Sør-Trøndelag, er også kritisk til organiseringen av KS, med fylkeskontorer.

– KS-kontingenten bør justeres ned eller innsatsen mot fylkeskommunen må oppjusteres. KS som fylkenes representant i konsultasjonsordningen må bli tydeligere. I tillegg kan de regionale kontorene i KS med fordel avvikles. Ofte er KS lokalt en unødvendig aktør, mener Myraunet.

Fylkesrådsleder i Hedmark, Svein Borkhus (Ap), mener det er en urimelig kontingentfordeling mellom kommuner og fylker.

– Sammenlignet med de største kommunene betaler Hedmark mer enn dobbelt så mye i kontingent i forhold til inntektene.

Borkhus er åpen for at deler av det KS gjør i dag, kan gjøres av en egen organisasjon for fylkene.

– Den viktigste oppgaven KS har for fylkeskommunene er å være forhandlingspart og rådgiver i tariff- og arbeidsgiverspørsmål. KS er gode på dette området. Det er viktigere å drøfte om de andre områdene KS befatter seg med, kan løses bedre ved at kommuner og fylkeskommuner fører ressursene til egne organisasjoner, mener han.

– Klokt å evaluere

Arild Eielsen, fylkesrådmann i Aust-Agder, stiller også spørsmål ved kontingenten:

– Vår kontingent er på vel 2,5 millioner kroner og fylkene samlet 75–80 millioner. Jeg mener det er grunnlag for å stille spørsmål om fylkeskommunene får igjen ytelser som tilsvarer innsatsen. En evaluering kan gi svaret på det.

Atle Haga, fylkesrådmann i Østfold, støtter også kravet om en evaluering av innsatsen for fylkene:

– Det er grunn til å stille spørsmål ved nivået på KS-kontingenten i forhold til hva fylkeskommunene får igjen. Jeg synes det er klokt å få en evaluering av innsatsen, særlig på det interessepolitiske området.

Fylkesrådmann i Buskerud, Runar Hannevold synes kontingenten er høy. Han understreker at fylket har et godt samarbeid med KS, men støtter på generell basis en evaluering av innsatsen.

Egil Johansen, fylkesrådmann i Vestfold, vil ikke mene noe om kontingentnivået før en evaluering foreligger.

Ingen av fylkesrådmennene Kommunal Rapport har vært i kontakt med, er negative til forslaget fra Akershus. Flere sier saken ikke har vært politisk drøftet, og vil derfor ikke kommentere spørsmålet.

– All grunn til å følge opp

Leder i KS, Halvdan Skard, er åpen for å evaluere hva fylkene får igjen for medlemskapet i KS.

– Vi bør hele tiden spørre oss selv, og bli stilt spørsmål fra medlemmene om vi gjør jobben godt nok. Det er helt sikkert forbedringspunkter. Forslageter det all mulig grunn til å følge opp.

Skard peker på at det er landstinget i KS som fastsetter kontingenten.

– Der er fylkeskommunene aktivt med. Sist vi vedtok kontingent, var det enstemmig. Vil man ha endring på det, er det all grunn til å ta det opp på landstinget i februar neste år.

KS-lederen tror ikke forslaget fra Sør-Trøndelag om å fjerne regionnivåene i KS har mye støtte.

– Det har vært trykk i organisasjonen for å styrke fylkesleddene.

Forslaget fra Hedmark om å ha en egen organisasjon for fylkene til å ta deler av oppgavene KS har i dag, er han også skeptisk til.

– Jeg tror kommunesektoren står mye sterkere når den står samlet, sier Skard.

Fylkestinget i Akershus vedtok å forbli i KS.

Saken er oppdatert med ny tittel og tilføyd siste setning.