Annonse
Podkast
Forsøksordning ga få forsøk
Forsøksordningen for kommunene avlet få forsøk. Lang saksbehandlingstid og laber statlig interesse er blant årsakene.
Etter et anmodningsvedtak i Stortinget kom det på plass en forsøksordning i 2022.
Danmarks reform var modellen, og delegasjoner fra KS, departement og Stortinget tok turen til de danske forsøkskommunene for å lytte og lære.
Kommunal Rapport var også på Nord-Jylland og så på små prosjekter. Blant annet har vi skrevet om hvordan danskene skal legge nytt helsepuslespill, der oppgaver flyttes fra kommunene til regionene.
I Holbæk og Esbjerg ble skolene fritatt fra regler om bestemte timetall, som igjen ga mulighet for å skape nye fag basert på lærernes kunnskap og lokale forhold.
Danskene rapporterte om at mye av det de gjorde, kunne de klart innenfor gjeldende regelverk og lover, men at forsøket ga dem et push til å prøve noe nytt.
Under finner du lenke til ukas podkast, der vi belyser forsøksordningen og resultatet av den:
Evaluering klar
Interessen blant kommuner og fylkeskommuner for å være med i forsøksordningen var stor. Det kom 87 søknader, 12 ble tatt videre.
Nå fire år etterpå er evalueringsrapporten klar.
HER kan du lese hele rapporten, og i faktaboksen under kan du se hva som er hovedkonklusjonene.
Det er konsulentselskapet Rambøll Management Consulting og Capto som står bak rapporten, på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet.
Konklusjonen er tydelig: Forsøksordningen har i liten grad ført til flere eller mer omfattende forsøk enn tidligere.
De skriver i rapporten:
«Forsøksordningen har i hovedsak fungert som et samordningsinitiativ, uten å tilføre vesentlig nye muligheter for forsøk i kommuner og fylkeskommuner.»
Av de 87 søknadene som kom inn, er seks forsøk godkjent i dag.
Manglende interesse i fagdepartementene pekes på som én av årsakene, men mange kommuner ønsket også å rokke ved individuelle rettigheter, og det var det ikke anledning til.
Flere kommuner søkte også om forsøk med tiltak kunne gjennomføres uten unntak fra lov.
Ifølge rapporten tyder det «på at forståelsen for mulighetsrommet og begrensningene i forsøkslovgivningen ikke er tilstrekkelig forstått i kommunesektoren».
Konsulentene konkluderer med at helhjertet oppslutning er viktig for at et slikt prosjekt skal lykkes.
Et nyttig blikk
Statsråd Bjørnar Skjæran (Ap) sier at rapporten er et nyttig blikk på departementets arbeid med å legge til rette for forsøk i større skala.
– Rapporten peker på noe vi allerede er klar over: at det kan være krevende å etablere forsøk i forvaltningen. Departementet har rapporten til vurdering. Vi må komme tilbake til eventuelle oppfølginger av funn i rapporten, sier Skjæran.
Da forsøket ble lansert for fire år siden, kastet Nordre Follo seg rundt og søkte på flere prosjekter. Kommunedirektør Øyvind Henriksen ønsket å finne nye løsninger for framtiden, sendte inne flere søknader og fikk godkjent to.
Ett var knyttet til bekymringsfullt skolefravær, det andre var knyttet til kommuneloven og dialog med folkevalgte.
– Det tok en halvannet år før vi fikk svar, og siden har vi jobbet med gjeldende departementer og jurister for å få på plass forskrifter som regulerer fritak fra lov, sier Henriksen i ukas episode av podkasten Kontrollutvalget.
Skuffet i Nordre Follo
Nordre Follo er ikke i gang med noen av forsøkene.
– Jeg går til kommunestyret i disse dager med et forslag om at vi sier nei takk til forsøkene knyttet til bekymringsfullt skolefravær. Rett og slett fordi de fritakene vi får fra loven, ikke har noen funksjon for oss i det hele tatt. De er så marginale at det gir ingen effekt på det vi hadde tenkt å gjøre, sier Henriksen.
Den andre forskriften blir ferdig i disse dager, og kommunen kommer til å gjøre noe testing i 2026.
– Det er klart at dette var svært skuffende i forhold til hva vi håpet å få til for fire år siden, sier kommunedirektøren.
KS: For lite kraftfullt
KS er ikke overrasket over funnene i Rambølls rapport.
– Alt i alt har arbeidet med forsøksordningen etter KS' vurdering tatt altfor lang tid og vært for lite kraftfull både sett opp mot behovet, men også forventningene mange fikk da ordningen ble lansert fra regjeringens side, sier Kristin Weidemann Wieland. Hun er direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS.
– Selv om noen av forsøkene det ble søkt om, hadde vært mulige å gjennomføre også utenfor forsøksordningen, var det flere som ble skrinlagt fordi de ikke var politisk ønskelige sett fra fagdepartementenes side – eller de var ikke mulige innen dagens forsøkslovgiving, sier Wieland.
Hun sier at KS ønsker seg et utvidet regelverk rundt mulighetene for å drive forsøk med langt videre adgang til å prøve ut nye løsninger.
– Vi mener dette er mulig uten å komme i konflikt med ønsket om god ivaretakelse av innbyggere. KS har utredet mulige endringer i forsøksloven som ville gitt større handlingsrom. Vi har oversendt dette både til KDD og kommunekommisjonen. Vi har også tatt opp dette behovet politisk gjennom konsultasjonsordningen, sier Wieland.
Hun mener at skal vi få fart i endringsarbeidet, trenger vi også andre virkemidler enn juridisk handlingsrom. Det kan være økonomisk risikoavlastning for kommuner som går i gang med forsøk og utviklingsarbeid, og følgeforskning for best mulig kunnskapsutvikling og læring av forsøksarbeidet.
