Foreslår avgift på landbasert vindkraft

– En moderat avgift balanserer hensynet til å gi inntekter til vertskommunene samtidig som avgiftens negative virkninger på investeringsinsentiver begrenses, sier avtroppende finansminister Jan Tore Sanner (H) i en pressemelding.

Varslet økning

Regjeringen varslet i revidert nasjonalbudsjett 2021 innføring av en moderat produksjonsavgift på landbasert vindkraft fra 2022, og at regelverk ville bli sendt på høring. 

I høringen ble det foreslått å basere avgiften på kraftverkets installerte effekt. 

For å imøtekomme blant annet næringen foreslår regjeringen i stedet å basere avgiften på kraftproduksjon, skriver regjeringen i pressemeldingen i forbindelse med statsbudsjettet.

– Uheldig

Inntektene fra avgiften skal gå til staten, men fordeles til vertskommunene.

Det er lagt opp til at første innbetaling av avgiften skjer i 2023. Forutsatt at avgiften gjelder fra 1. januar 2022, anslås avgiften å gi inntekter på om lag 165 millioner kroner i 2022, bokført i 2023, skriver regjeringen.

Niklas Kalvø Tessem, daglig leder i Kraftfylka, er ikke fornøyd. Kraftfylka er en interesseorganisasjon for fylkeskommunene Troms og Finnmark, Nordland, Vestland, Rogaland, Agder, Vestfold og Telemark og Innlandet.

– Regjeringen ønsker ikke å innføre naturressursskatt på vindkraft, slik som det er på vannkraft. Dette mener vi er uheldig, da det er naturlig at staten er med på et spleiselag for å kompensere både vertskommuner og vertsfylker for naturinngrep fra vindkraft, sier Kalvø Tessem i en pressemelding.

Mener vindkraft mangler

Kraftfylka mener det er positivt at vertskommunene får en direkte kompensasjon for naturinngrep som vindkraft medfører. 

– Vi er likevel skuffet over at det ikke er foreslått innført naturressursskatt på vindkraft i tillegg, da dette er en avgift som sørger for at staten bidrar med en kompensasjonen til kommuner og fylkeskommuner, sier Kalvø Tessem.

– Naturressursskatten innen vannkraft virker slik at selskapene betaler 1,1 ø/kWh til kommuner og en 0,2 ø/kWh til fylkeskommuner, og selskapene for kompensert dette gjennom skattesystemet. Dette sørger for at staten er med på et spleiselag for å legge til rette for mer kraftproduksjon, sier Kalvø Tessem.

Gis ikke kompensasjon til vertsfylker

I forslaget slås det fast at det ikke skal gis en kompensasjon til vertsfylker. Det mener Kraftfylka at er uheldig. Interesseorganisasjonens daglige leder peker på at virkningene av vindkraft i mange tilfeller er kommuneoverskridende når det gjelder det visuelle, bruk av turområder og behovene for regionale oppgraderinger av strømnett, veinett og andre forhold.

– Inntekter til fylkeskommuner vil også virke regionalt utjevnende, og indirekte tilfalle kommuner som ikke har en inntekt fra vindkraft, til tross for at vindkraft kan ha konsekvenser i hele regionen, sier Kalvø Tessem.

Foreslår ny avgift

Dersom det ikke innføres en naturressursskatt på vindkraft, mener Kraftfylka at også fylkeskommunene bør tildeles en produksjonsavgift i tråd med nivået på naturressursskatten, 1,1 ø/kWh til kommuner og 0,2 ø/kWh til fylkeskommuner.

– Foreslått avgift er basert på faktisk produksjon i anlegget, som vil gjøre at avgiften følger anleggets lønnsomhet. Dette gir forutsigbarhet for kraftselskapene, men medfører svingninger i inntektene for kommunene. Det bør derfor legges opp til en avgift basert på gjennomsnittlig produksjon over flere år, slik at kompensasjonen blir mer stabil, uttaler Kalvø Tessem i pressemeldingen.

– Produksjonsavgiften er et skritt i riktig retning. Likevel er det langt unna forslaget som en samlet kommunesektor og fornybarbransje har bedt om. En ny regjering bør umiddelbart innføre en naturressursskatt på vindkraft, på lik linje vannkraft, i tillegg til en miljøavgift til vertskommunene, sier Kalvø Tessem til Kommunal Rapport.