Forebygging er helsedirektørens resept

Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen la vekt på forebygging da han mandag presenterte Helsedirektoratets årlige rapport om helsesektoren. Og han slo et slag for skremselstaktikk som virkemiddel.

- De upopulære tiltakene som vi har kommet med de siste årene virker. Advarsler på røykpakkene, høyere aldersgrense, tobakk under disk - slike ting i kombinasjon med informasjonskampanje når fram. De er informative, men gir også angst. Det budskapet når alle, sier Larsen.

Sluntrer unna treningen

Om vi slutter å røyke, spiser sunnere, drikker moderat og blir mer fysisk aktive, vil vi gjøre mye for å bedre folkehelsa, viser rapporten. De siste årene har nordmenn gjort fremskritt når det gjelder å kutte ut røyken og spise mer frukt og grønt - selv om det er et godt stykke igjen. Men den daglige trimmen står det verre til med.

- Store grupper blir stadig mer passive, og det er den farligste epidemien som er på vei, mener Larsen. Ungdommer som sitter stille foran TV og data er en stor kilde til bekymring. Voksne i stillesittende jobber, som bare beveger seg når de stiger inn og ut av bilen er en annen.

Norge ligger om lag 15 år etter amerikanerne når det gjelder utvikling i kostholdsvaner og fysisk aktivitet, og utviklingen skremmer helsemyndighetene. For både menn og kvinner i alle aldersgrupper over 16 år har andelen som har fedme økt siden 1998. For menn mellom 45 og 66 år gikk andelen opp fra 8 til 12 prosent på bare tre år.

- Det er mye. Det verste er likevel at mange er blitt mer inaktive. Hvis man er i god form, så spiller ikke noen ekstra kilo så stor rolle, sier Larsen.

Forebygging

Bare 3 prosent av helsebudsjettet brukes i dag til forebygging. Det er altfor lite, mener helsedirektøren. Han vil imidlertid ikke mene noe om hvor nivået bør ligge.

- Jeg tør ikke si hvor mye som bør brukes, men det må bli mye mer enn i dag. Vi må ha et godt tilbud på helsestasjoner, skolehelsetjenester, ungdomshelsekontakter og lignende, sier Larsen til NTB.

- Noe av det viktigste er å hjelpe folk i gang med å bli mer aktive. Vi trenger en ny type tjenester, for eksempel lokale sentre med veldig lav terskel som skal hjelpe folk til for eksempel å gå en halvtimes tur hver dag, sier han.

Styrker primærhelsetjenesten

Et annet av kjerneområdene framover må være å styrke primærhelsetjenesten, konkluderer rapporten Nøkkeltall for helsesektoren 2008.

- Spesialisthelsetjenesten er et supplement, det må vi aldri glemme, understreker Larsen.

Han mener primærhelsetjenesten må få en økonomisk og faglig opprustning. Mer personell innen alle grupper, flere leger i fastlegestillinger og flere inn i de offentlige oppgavene som sykehjem, skolehelsetjeneste og annet. Samfunnsmedisinere bør også få en større plass.

Et problem er at legene ikke synes det er så attraktivt å jobbe med offentlige oppgaver.

- Vi kan gjøre det mer attraktivt faglig, og det tror jeg er fullt mulig. Vi kan styrke denne delen i utdanningen slik at legene føler seg kompetent til å jobbe alene og i praksis. Et annet tiltak er å begrense antall legestillinger på sykehusene, det er noe vi har vært i gang med en stund allerede. Slik vil vi vri vektleggingen over fra spesialhelsetjenesten til primærhelsetjenesten, sier Larsen.

(©NTB)