Flest asylsøkere til Norge

De største gruppene var fra Serbia og Montenegro, Afghanistan, Russland og Somalia.

Det kom 11 prosent færre asylsøkere enn i 2002, og prognosen for 2004 er at antallet vil falle til om lag 10.000. Det betyr en gradvis reduksjon i antall mottaksplasser, selv om innvilgelsesprosenten skulle øke noe.

I 2003 fikk nesten 600 asylsøkere innvilget asyl etter flyktningkonvensjonen. Det utgjør om lag 5 prosent av dem som får opphold, og er flere enn noen gang tidligere. I 2003 fikk 50 personer asyl på grunn av kjønnsbasert forfølgelse. Disse kvinnene flykter fra overgrep som tvangsekteskap, æresdrap og voldtekter.

Basert på prognoser har UDI beregnet at det vil være behov for 5.500 plasser til bosetting i 2004 og 4100 plasser til bosetting i 2005

7,3 prosent innvandrere i Norge

Innvandrerbefolkningen har stadig vokst de senere årene og ved inngangen til 2003 var innvandrerbefolkningen i Norge på om lag 332.800 personer. Det utgjør 7,3 prosent av hele befolkningen. Dette inkluderer personer som er født i Norge og har to utenlandsfødte foreldre. I 2002 økte innvandrerbefolkningen i Norge med 22.100 personer. En stor del av denne økningen skyldes personer som gifter seg med etnisk norske og får opphold på grunnlag av familiegjenforening.

Mot slutten av fjoråret økte den registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere totalt og var i november 2003 på 9,6 prosent. I hele befolkningen var ledigheten på 3,7 prosent. Det betyr at hver sjette arbeidsledig er en førstegenerasjons innvandrer. Ledigheten blant innvandrere varierer mye i forhold til landbakgrunn. Over 80 prosent av de ledige innvandrerne kommer fra ikke-vestlige land.

Venter lenge i mottak

Tall fra UDI om bosetting for 2003 viser at kommunene vedtok å bosette vel 5. 600 personer i 2003. Det ble bosatt 5.241 personer. I tillegg kom det 1.452 personer på familiegjenforening til personer med asyl eller opphold på humanitært grunnlag. Til sammen mottok kommunene 6.693 personer. I 2002 var tallet ca. 8.500 personer. Da utgjorde andelen som kom på familiegjenforening 42 prosent mot 22 prosent i 2003.

Målet er at alle skal bosettes innen seks måneder. Gjennomsnittlig ventetid for dem som ble bosatt fra mottak i 2003 var 7,14 måneder etter vedtak om opphold og 45 prosent hadde ventet mer enn seks måneder på bosetting.

Ved årsskiftet var det 1.935 personer med vedtak om opphold i statlig mottak. Av disse har 422 ventet over seks måneder etter positivt vedtak, 96 personer i mer enn ett år. Flere av disse er personer med ulike problemer som for eksempel psykiske lidelser, og som krever spesiell tilrettelegging. Dette er derfor en gruppe som kommunene ikke ønsker å bosette. Men alle skal jo før eller siden flytte til en kommune, og spesielt for denne gruppen er det viktig å komme i en stabil livssituasjon der de får den oppfølging de har behov for.

På landsbasis ble ikke bosettingsmålet nådd i 2003. Årsaken er at særlig kommuner i det sentrale østlandsområdet ikke greide å bosette mange nok. De nordlige fylkene har samlet tatt sin del av ansvaret og nådd bosettingsmålet for sin region.