Fikk hjelp da festen var over

- Innsatsen overfor partydopere har ikke vært tilstrekkelig i Norge, fastslår seniorrådgiver Martin Blindheim i Helsedirektoratet.

Opptrappingsplanen for rusfeltet gir klare føringer om økt satsing på tidlig innsats, før brukerne har utviklet omfattende behandlingsbehov.

Stord kommune har besøkt prosjektet i København. Nå oppfordrer de helsemyndighetene i Norge til å adoptere konseptet, som sprer seg i Danmark.

- Modellen fra København er absolutt verd å gå videre med også i Norge. Men vi har ikke midler selv til å sette i gang noe slikt. Så jeg vil oppfordre helseministeren til å se nærmere på dette, sier Sonja Helland, prosjektleder i LAR (Legemiddelassistert rehabilitering) og lavterskel helse på Stord.

Ruset på jobb

I Norge som i Danmark er såkalte partydop, som kokain og amfetamin, blitt mer vanlig og akseptert i ungdomsmiljøer. Hasj- og kokainprosjektet (HKP) i København har avdekket en målgruppe som er mye større enn man skulle tro, ifølge prosjektleder Christian Solholt.

- Mange av deltakerne er velfungerende og ressurssterke. Ofte har de gode nettverk rundt seg, men er fryktelig redde for at problemet deres skal bli kjent av for eksempel arbeidsgiver, forteller han.

«Ida» er sykepleier i slutten av 20-åra. Hun mistet styringen over sitt forbruk av kokain og hasj.

- I helgene festet jeg med kokain, ofte til mandag morgen. Hjemme spiste jeg en banan og røkte en joint, for å «komme ned» og orke å gå på jobb klokka sju. Etter flere år på denne måten havnet jeg i depresjon og innså at jeg var nødt til å slutte med kokain. Men da eskalerte hasjmisbruket. Til slutt kunne jeg ikke gå på jobb uten å ha røkt en joint først, forteller hun til Kommunal Rapport.

- Man blir jo god til å skjule det med årene. Men som psykiatrisk sykepleier ble det en stadig større belastning. Man stagnerer jo mentalt. Derfor tok jeg en annen jobb mens jeg overveide situasjonen.

Valgte å slutte helt

Etter en tid leste «Ida» i avisen om hasj- og kokainprosjektet og ble interessert. Hun kom med i en gruppe som møttes et par timer i uka for å snakke. Snart gikk det opp for henne at hun måtte slutte helt å røyke hasj.

- Det var en tung beslutning, nesten som å miste en partner. Andre kan kanskje hyggerøyke i det små, men for meg er det enten eller, forteller hun.

Etter fire måneders terapi var «Ida» klar. Hun holder kontakt med flere i gruppa og forteller at hun får det bedre og bedre, selv om hun aldri før har grått så mye.

- Tåka letter. Nå tør jeg kjenne på de vonde følelsene, forteller «Ida».

Nylig fikk hun tilbud om en jobb som sykepleier igjen. Det var godt for selvtilliten, men hun valgte å takke nei. Det er for tidlig, selv om den unge kvinnen er fast bestemt på å gå tilbake til yrket sitt.

Fikk anerkjennelse

Da «Ida» søkte hjelp, var hun skamfull, lei seg og følte seg som en taper.

- Hos HKP ble jeg til min overraskelse møtt med åpenhet, varme og romslighet. Jeg fikk anerkjennelse, selv om jeg fortsatt var aktiv misbruker og ennå ikke klar til å handle.

Selv om narkotika er like forbudt i Danmark som i Norge, har HKP som etisk utgangspunkt at folk vet best selv hva som fungerer for dem. Hos HKP kan de få hjelp til å redusere misbruket til et nivå de kan styre. Men mange innser underveis at de er nødt til å slutte helt. Alle deltakere blir undersøkt for ADHD.

- Vi møter dem uten fordommer og viser forståelse for at de føler behov for å ta illegale stoffer, forteller prosjektleder Solholt.

- I virkeligheten skyldes det jo helst at de selvmedisinerer mot problemer. Vår holdning fører ofte til en aha-opplevelse hos deltakerne: Endelig noen som forstår at jeg ikke tar stoffer fordijeg er en idiot. Men deltakerne må selv ta alle beslutninger som skal til for å komme videre. I stedet for å dømme, gir vi dem redskaper til å ta egne valg.

Behov også i Norge

Mange danske kommuner ønsker å kopiere konseptet. Også en delegasjon fra Stord synes den har mye for seg. Vestlandskommunen har forholdsvis mange misbrukere til å være liten. Lokalt fokuseres det mest på dem som er kommet langt i misbruket, mens det er vanskelig å nå dem som er på et tidlig stadium, ifølge Sonja Helland.

- Besøket i København har gitt oss mye å tenke på, og det kan komme initiativer fra oss når ting har modnet litt. Stord er ofte tidlig ute med å prøve ut nye ting når det er mulig å søke midler til det, sier hun.

I utgangspunktet skal norske kommuner selv dekke utgifter til forebygging og tiltak på rusfeltet. Men Helsedirektoratet forvalter en tilskuddsordning til utprøving av kommunale prosjekter.

Hindrer kriminalitet

Deltakerne i Københavns forsøksprosjekt har svært ulik bakgrunn. Mens mange lever et helt normalt liv med jobb og familie, er andre i en usikker og sårbar psykisk situasjon på grunn av misbruket.

- Ingen av deltakerne hittil har kriminelle erfaringer. Det er viktig å kunne tilby hjelp før folk havner på skråplanet, mener sosiolog Dorrit Pedersen, som dokumenter prosjektet.

Folk som tar kontakt, spør gjerne aller først om de kan få anonym hjelp. HKP har taushetsplikt, men må innskrive deltakerne for å dokumentere behandlingen. Politiet har ikke tilgang på disse opplysningen, og deltakerne bestemmer selv om fastlegen skal ha beskjed.

«Ida» reagerer på holdningen i samfunnet om at «du kunne bare latt være, du kan bare ta deg sammen». HKP har bidratt med noe nytt og riktig i synet på rusavhengige, mener hun.

- De fleste er veldig følsomme og bruker stoff fordi de ikke makter tilværelsen. Det som trengs er kjærlighet, respekt og tilbud om behandling på egne premisser - igjen og igjen om du faller fra. For du får noe med likevel, hver gang det mislykkes, sier hun.

Skrevet av: Ole Martin Larsen