Fare for bemanningskrise

Kommunene i lang tid har redusert og svekket tjenestetilbudet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, ifølge en rapport Helsedirektoratet har laget for Helse- og omsorgsdepartementet.

Svekkelsen har skjedd til tross for opptrappingsplanen for psykisk helse, som ble gjennomført fra 1998 til 2008, da tjenestene fikk 47 prosent flere ansatte. Årsaken er at det både er blitt flere barn og at tjenestene har fått flere oppgaver.

Gapet mellom det Helsedirektoratet mener bør være minstenormen og tilbudet kommunene gir i dag, er hele 1.500 årsverk.

Svekkelsen av de forebyggende tjenestene i helsestasjons- og skolehelsetjenestene kolliderer med samhandlingsreformen, mener direktoratet. Reformen skal spare samfunnet for penger gjennom forebygging og tidlig behandling. Helsestasjonene og skolehelsetjenesten skal ivareta dette arbeidet for 1,1 millioner barn og unge og deres foreldre. Dette lovpålagte lavterskeltilbudet er dermed svært viktig for at reformen skal lykkes, mener direktoratet.

– Alarmerende

Også Rådet for psykisk helse er svært bekymret for tallene som kommer fram i undersøkelsen.

– I 2009 var det totalt 3.510 årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenestene. Gjennom opptrappingsplanen ble tjenestene styrket med omtrent 800 årsverk. Dette tok 10–12 år. Vi synes det er svært alarmerende at tjenestene trenger 1.500 nye årsverk bare for å løse de oppgavene de har i dag, før samhandlingsreformen, sier politisk rådgiver Ragnhild Aasen Jacobsen til Kommunal Rapport.

Helsestasjonene og skolehelsetjenesten har fått mange nye oppgaver de siste årene, og flere venter. HPV-vaksinering av jenter, forebygging og oppfølging av kjønnslemlestelse og forebygging av tvangsekteskap er blant de nye oppgavene skolehelsetjenesten har fått. Helsestasjonene har fått ansvar for oppfølging av for tidlig fødte barn og forebygging av fødselsdepresjoner.

– Må øremerkes

For å få kommunene til å opprette 1.500 nye årsverk, anbefaler Helsedirektoratet at regjeringen tydeliggjør kravene til innholdet i tjenestene overfor kommunene. Hvis dette ikke virker innen tre år, anbefaler de en norm for antall ansatte.

Rådet for psykisk helse utelukker ikke de kan gå inn for øremerking av midler.

– Hvordan man skal kunne styrke tjenestene med 1.500 årsverk uten øremerking, er en gåte, når man slet med å få på plass 800 årsverk med øremerkede midler i opptrappingsperioden, sier Ragnhild Aasen Jacobsen.

Hun minner om at helsestasjonene og skolehelsetjenesten skal ha en nøkkelstilling i samhandlingsreformen og den nye folkehelseloven.

– Disse tjenestene er svært sentrale for førstelinjetjenesten til barn og unge. Det gjelder både psykisk og somatisk helse. Nå arbeider vi med lovforslagene til samhandlingsreformen. Det er et paradoks å lese alle de gode formuleringene om forebygging og tidlig intervensjon, når vi vet at mange av førstelinjetjenestene sliter hardt med de oppgavene de har i dag. Det er vanskelig å forstå hvordan de skal få til oppgavene som skal komme i tillegg, sier Jacobsen.