Nyheter

Familien tar seg av eldreomsorgen

GORNIJ MILANOVAC: Kova Markovic og sønnen Drago bor på den serbiske landsbygda. De må klare seg med en liten trygd og hjelp fra slekt og naboer. Familien utgjør kjernen i eldreomsorgen i Serbia.

Kova og sønnen Drago Markovic bor øverst i landsbyen Semedraz, i Gornij Milanovac kommune, et par timers kjøring fra Beograd. Sønnen har diabetes og får 500 kroner i trygd fra kommunen. Mora får ingenting.

I 1997 ble gården deres tatt i jordskred. Da hjalp naboer og slekt til med å bygge et nytt hus. Kommunen ser de ikke noe til, men begge kunne tenke seg mer hjelp.

- Vi skulle fått mer penger, men man må kjenne noen for å få noe, sier Drago Markovic.

Eldreomsorgen i Serbia er mangelfull, om ikke helt fraværende. Hvis du ikke har barn som kan ta seg av deg, finnes det få andre løsninger enn å bo hjemme. Noen får leilighet av kommunen, men de hører til de heldige. Ikke alle har pensjon.

Nå ønsker Gornij Milanovac å bygge et sykehjem med hjelp av sin norske vennskapskommune Vefsn og forhåpentligvis penger fra det norske utenriksdepartementet.

Men til tross for vanskelige kår, kan ikke Kova Markovic tenke seg å flytte på sykehjem. Hun vil bo hjemme.

- Det er rent og fint her. Et godt sted å bo, sier hun.

Kova Markovic og sønnen Drago har nesten ingen hjelp fra kommunen. Drago får trygd på 500 kroner måneden, ellers får de hjelp av naboer og familie. Foto: Ole Morten Melgård.

Venter eldrebølge

Serbia forventer en eldrebølge fram mot 2020, og myndighetene anslår at det må bygges minst 300 gamlehjem.

Av de 50.000 innbyggerne i Gornij Milanovac er 8.500 over 65 år. Mange av disse bor på landbygda.

Alt i 1990 så Gornij Milanovac behovet for et gamlehjem. Det ble funnet tomt, men for å sette i gang, trenger kommunen tillatelse fra departementet for omsorg og sosialpolitikk. Varaordfører og prosjektansvarlig Milica Cekerevac jobber med å skaffe en slik tillatelse. I høst var hun på besøk i Mosjøen i Vefsn kommune og besøkte sykehjem der. Hun ble inspirert og får nå hjelp fra Vefsn i arbeidet med å planlegge et sykehjem. Dersom alt går etter planen, kan byggingen starte neste sommer.

- Vi vil søke om støtte både fra serbiske myndigheter og fra Norges utenriksdepartement, forklarer Cekerevac.

Hun er usikker på hvor stort beløp de vil trenge, men søknaden skal være klar før jul. Blir prosjektet realisert, blir det første gang det bygges et slikt sykehjem i Serbia.

- Hvis vi skal få det til, må prosjektet være banebrytende i serbisk sammenheng, sier Lill Inger Reinfjell, omsorgsleder i Vefsn.

Reinfjell bistår Cekerevac i prosjektet og er opptatt av at den serbiske kommunen ikke skal gjøre de samme feilene som Norge, da de første sykehjemmene ble bygd her. Det er viktig at det ikke bygges en institusjon, men et hjem for de eldre, poengterer hun.

Mat fra Røde Kors

I sentrum av Gornij Milanovac bor Jela Obradovic (81) alene i en kommunal leilighet. Her har hun bodd de siste 20 årene, i et sparsomt møblert rom. Møbler, klær og sengetøy er gaver fra Røde Kors. Den lille pensjonen hun får, i underkant av 500 kroner måneden, rekker ikke langt.

Middag får hun fra Røde Kors, som har kjøkken like over gaten. Det samme gjør 150 andre. De fleste får maten kjørt til døra.

- Det er vanskelig å være gammel. Jeg vil helst dø. Det hadde vært lettere å ha noen å bo sammen med, sier Obradovic.

Obradovic har dårlige bein og dårlig hjerte. Hun har en sønn, men har ikke kontakt med ham. Dersom hun blir syk, får hun hjelp av naboene, men stort sett må hun klare seg selv. Obradovic mener et gamlehjem hadde vært bra for henne, men her er hun i mindretall blant serbiskeeldre.

- De fleste gamle vil ikke på sykehjem, forteller Perica Dinic.

Han jobber på senter for sosialt arbeid, som drives av en veldedig organisasjon med støtte fra staten og lokale myndigheter. De jobber med folk i sosial nød, deriblant mange eldre. Men med et budsjett på under 200.000 norske kroner i året, kan de ikke hjelpe alle med alt.

- Det er ikke så mye vi kan gjøre for å hjelpe. Men vi drar hjem til dem som har det verst, forteller Perica Dinic.

Bor hos sine barn

Tradisjonen i Serbia er at barna tar seg av foreldre når de blir gamle. Nå opplever landet at de unge flytter fra landsbyene og til de store byene eller til utlandet.

Danka Zaric (18) går på videregående og drømmer om å bli student i en større by. Hva som skjer med foreldrene, dersom hun ikke kommer tilbake til hjembyen, vet hun ikke.

- Jeg vet ikke hva som forventes av meg. Jeg har foreldre som binder meg til Gornij Milanovac, men jeg ønsker å dra til Beograd, sier hun.

Zaric har vokst opp med bestemoren i samme hus, og ser verdien av å ha flere generasjoner under samme tak. Men hun har større ambisjoner enn hun kan få utløp for hjemme.

- Jeg vil ikke gifte meg, få barn og så lage mat for mannen min. Jeg vil dra herfra, sier hun.

Sykehus som gamlehjem

For serbiske familier er det forbundet med skam å sende sine eldre på institusjon. Cekerevac og Reinfjell er derfor opptatt av at det nye sykehjemmet ikke skal se ut som en institusjon. Det skal også inkludere et helsesenter for innbyggerne i Gornij Milanovac.

I dag finnes det bare 17 sykehjem i Serbia, og de ligger i de store byene. Fra Gornij Milanovac er det 50 kilometer til nærmeste sykehjem.

Nå havner eldre som trenger omsorg på sykehus.

Radomirca Matkovic (81) har bodd på sykehuset i ni måneder, men ønsker ikke å være der. Men på grunn av slag, og at sønnene ikke lenger bor hjemme, har hun ikke noe valg.

- Dette er ikke noe sted for eldre mennesker å bo, sier lege Vera Vucicevic.

Mellom 15 og 20 eldre innlegges på sykehuset i perioder flere ganger i året, fordi de ikke kan bo hjemme.

Storfamilien

På gården til bestefar Budimir Markovic er det fullt hus. Her bor det ni personer og tre generasjoner.

Markovic har vært melkebonde. Nå har sønnen Miroslav tatt over driften. Han jobber i tillegg hos en elektrodistributør, fordi det ikke er mulig å overleve bare som melkeprodusent.

Storfamilien har også noen griser, geiter, en hest og en vakthund. De har det de trenger, selv om melkeprisen går ned, mens prisen på diesel går opp.

- Livet er hardt, men det er bra å leve på landet. Hvis jeg skulle velge på nytt, ville jeg vært bonde da også, sier Budimir Markovic.

Han er blant de heldige som bor sammen med sin familie, men han kunne likevel tenke seg en sykehjemsplass, for ikke å belaste barn og barnebarn.

- Det er ikke vanlig her å flytte på gamlehjem. Men det bør bli vanlig. Da kan de eldre få bedre omsorg og pleie, sier han.

Powered by Labrador CMS