Enige i mål, usikre på suksess

Det viser en spørreundersøkelse Kommunal Rapport har foretatt etter at regjeringen 8. april la fram sitt forslag til samhandlingsreform.

Undersøkelsen viser at kommunetoppene ser stort behov for en reform.

* 80 prosent støtter i stor eller svært stor grad reformens mål om å gjøre det lønnsomt for kommunene å forebygge/behandle sykdom lokalt, for å redusere behovet for sykehusinnleggelser. Flertallet mener også det er riktig å gi kommunene økt ansvar for innbyggernes helse.

– Reformen er helt nødvendig, sier rådmann Michael Momyr i Roan, som har tyvstartet gjennom Fosen distriktsmedisinske senter IKS.

– Reformen gir lokalmiljøet et større ansvar for å tenke forebygging og folkehelse. Det er et gode i seg selv. At kommunen får et medfinansieringsansvar for sykehusene, er også disiplinerende i forhold til dette. Det henger bjella på katten og synliggjør ansvaret, sier han.

Ikke forberedt

Men den praktiske gjennomføringen av reformen er mange kommunetopper usikre på. Bare et mindretall føler seg trygge på at de skal klare oppgavene de pålegges fra årsskiftet.

Riktignok er det langt flere optimister enn pessimister. Få dømmer reformen nord og ned. Men flertallet synes å være avventende og er usikre på om de vil lykkes med reformen.

* Bare en tredel av kommunetoppene tror deres kommune i stor/svært stor grad vil være klare til å løse de nye oppgavene de får fra årsskiftet.

* Bare en tredel er overbevist om at reformen vil gi innbyggerne et bedre helsetilbud.

* Litt flere, fire av ti, mener de vil klare å gi utskrivningsklare pasienter et godt tilbud fra årsskiftet.

– Vi planlegger, bygger og er rede. Men mye er uavklart fordi vi ikke vet nok om økonomi og kompetanse, kommenterer ordfører Gro Lundby (Ap) i Øystre Slidre.

Mens de fleste er usikre, er det også et ikke ubetydelig mindretall – nær to av ti – som har liten eller ingen tro på at kommunen deres vil takle de nye oppgavene og klare å gi utskrivningsklare pasienter et godt tilbud.

Tviler på hovedgrep

Usikkerhet er det også rundt reformens hovedgrep, nemlig at 20 prosent av sykehusfinansieringen skal gå via kommunene. Bare en tredel av kommunetoppene har stor tro på at dette vil stimulere deres egen kommune til å satse på forebyggende tiltak og lokale helsetilbud, slik hensikten er. 16 prosent tror ordningen vil gi liten eller ingen slik effekt.

– Den store utfordringen er at vi også skal ha ansvar på områder vi ikke har særlig muligheter til å påvirke; behovet for spesialisthelsetjenester, skriver ordfører Knut Erik Lippert (H) i Svelvik.

Nesten alle oppgir økonomi som en avgjørende faktor for å lykkes med reformen. Ni av ti peker også på at samarbeidet med sykehusene må fungere.

Tilgang på kompetent helsepersonell, den faglige kvaliteten på tilbudet og tiden til gjennomføring blir også sett på viktige faktorer blant et stort flertall av kommunetoppene.

– Pukkelkostnader

Ordfører Dag-Erik Pryhn (Ap) i Sel føler seg godt forberedt på reformen gjennom det interkommunale samarbeidet om Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter på Otta.

– Vi har lokaler og er i ferd med å bygge opp kompetanse og organisasjon. Vi har god dialog interkommunalt og god samhandling med Sykehuset Innlandet om ådesentralisere spesialisthelsetjenester fra Mjøsregionen til Nord-Gudbrandsdal, forteller han.

Men flere forutsetninger må på plass for at reformen skal bli en suksess, ifølge Ap-ordføreren:

– Mindre kommuner må samarbeide interkommunalt. Staten må gi tydelige føringer til helseforetakene om at de må samhandle med kommunene. Det må også komme øremerkede midler de første årene, for å bygge opp nødvendig infrastruktur. Man må ta høyde for at det er noen pukkelkostnader i starten.

De 5 milliardene regjeringen har lovet er ikke nok, ifølge Pryhn.

– Fordelt på 430 kommuner er det ikke all verden, i alle fall ikke i forhold til de forventningene som er skapt.

– Godt utgangspunkt

KS og Helsedepartementet er enige om de økonomiske beregningene som ligger til grunn for reformen, påpeker helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) overfor Kommunal Rapport.

– Alle nye oppgaver skal fullfinansieres, fastslår hun.

Statsråden er fornøyd med den store oppslutningen om reformens mål.

– Det er et kjempegodt utgangspunkt for å lykkes. At folk samtidig er litt avventende til hvordan de skal lykkes, er ikke så rart. Det er mange dokumenter å sette seg inn i. Det skal inngås avtaler med helseforetakene, og det er mye detaljering som står igjen, sier hun.

Også KS-leder Halvdan Skard tror at usikkerheten kan skyldes at mange ennå ikke hadde rukket å sette seg inn i reformens dokumenter.

– Undersøkelsen bekrefter at ordførere og rådmenn er klare for å gjennomføre reformen og ser veldig positivt på den, sier han.