Doblet antall årsverk i psykisk helsevern

Rapporten viser at mange av målene i opptrappingsplanen for psykisk helse blir nådd. Men kvaliteten på det nye tilbudet vet forskerne foreløpig lite om.

- Vi vet at det er store forskjeller i innholdet i tjenestene mellom kommunene. Slik må det jo også være, fordi behovene vil være forskjellige. Det vi er sikre på, er at det er en betydelig innsats som gjøres i kommunene på dette feltet, sier forsker Solveig Osborg Ose ved Sintef Helse til Aftenposten.

Kommunene har mottatt øremerkede midler til psykisk helsevern for rundt 8 milliarder kroner i perioden 1999 til 2005. Mesteparten har gått til å ansette mer hjelpepersonell. 2.000 nye årsverk er satt inn i arbeidet med voksne med psykiske problemer, mens 700 flere årsverk arbeider med barn og unge.

I siste del av opptrappingsperioden er en økende andel av midlene brukt på tiltak til barn og unge. Ressursinnsatsen til denne gruppen er tredoblet siden 2000, mens ressursinnsatsen for voksne er økt med 130 prosent.

Nesten 1.200 nye kommunale boliger er tatt i bruk av personer med psykiske problemer. Nye drøyt 2.200 er ferdigstilt, mens ytterligere 1.200 er planlagt. Likevel er ikke boligbehovet for denne gruppen dekket.

- Man satte nok målene for boliger for lavt da opptrappingsplanen ble laget. Nye beregninger viser et tilleggsbehov på 2.800 boliger, sier Osborg Ose.

Hun slår fast at det er kostnadskrevende for kommunene å etablere tilbud i egen bolig, særlig for personer med sammensatte behov.