Behov for ny giv i HVPU-reformen

Det kom fram på en høringskonferanse mandag om de utviklingshemmedes levekår 16 år etter reformen.

- Jeg er helt overbevist om at det var rett å gjennomføre reformen. De første fem årene gikk ting i riktig retning, men etter den tid har det stått litt i stampe, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) til NTB.

Hanssen holdt innledningsinnlegget om «Et inkluderende samfunn» på konferansen.

Han understreker at mye er bra når det gjelder omsorgen for de utviklingshemmede.

- Men vi er nødt til å få til en ny giv. Det er svikt både når et gjelder skole, pleie/omsorg, fritid og arbeidsliv, Vi må ta med oss erfaringen og sette temaet på den politiske dagsorden igjen, sier statsråden.

Sterk kritikk

Helsedirektør Lars E. Hanssen kom med til dels hard kritikk mot kommunene når det gjelder tjenestene til utviklingshemmede.

- Det er store forskjeller i tjenestene brukerne får, og foreldre med funksjonshemmede barn må ofte ta oppgaven med å koordinere tjenestene. Vi ser også i mange av tilsynene vi gjennomfører at virksomhetene i liten grad registrerer feil og uønskede hendelser. Det mangler også evne og vilje til å lære av hverandre, sa Hanssen.

Det er Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet som har bedt Sosial- og helsedirektoratet om en statusgjennomgang 16 år etter at kommunene fikk ansvaret for bo- og tjenestetilbudet til de utviklingshemmede.

Nå foreligger rapporten fra SHdir «Vi vil, vi vil, men får vi det til?»

Assisterende direktør Bjørn Guldvog trakk fram det positive ved at de fleste utviklingshemmede i dag bor i egen bolig med bra standard. Mange er i en form for arbeid eller aktivitet.

- Når det gjelder helsetjenesten til denne gruppen er det behov for å styrke både primær og sekunder helsetjeneste. Allmennlegene må komme mer på banen, og det må bli mer korrekt bruk av medisiner, sa Guldvog.

Flere studier viser at det er en for høy medisinbruk blant de utviklingshemmede. og at de ofte får gammeldagse medikamenter med flere bivirkninger.

Rettssikkerhet

Flere av deltakerne på konferansen var inne på at gruppen mangler rettssikkerhet.

Professor Johan Sandvin ved Høgskolen i Bodø mener at flere ting ikke var godt nok gjennomtenkt da reformen ble innført.

- Jeg tror ikke ambisjonene i reformen var for høye, men de kunne vært mer presist formulert, og etter noen år mistet vi oversikten, sa han.

Han mente at de utviklingshemmede må få sine rettigheter lovfestet, ikke minst i forhold til kommunenes prioriteringer.

- Området mangler også sterke faglige ambassadører, og de ambassadørene som finnes, arbeider ikke alltid i samme ambassade, sa Sandvin.

Ved de to rundene tilsyn Helsetilsynet gjennomførte i 2005 og 2006 fant de mangler i nær tre firedeler av kommunene.

- De store forskjellene i tilbud er en bitter virkelighet for funksjonshemmede i dag. Det er store utfordringer for virksomhetene, slik vi ser det, sa helsedirektøren.

To av tre utviklingshemmede bor i en type flerbolighus enten sammen med andre psykisk utviklingshemmede eller andre funksjonshemmede. Et problem er at det er så mange lavprosentstillinger blant personalet at beboerne må forholde seg til en mengde forskjellige personer hver dag. Rundt en tredel av de psykisk utviklingshemmede bor hjemme hos foreldrene.

(©NTB)