Advares mot å gå for fort fram

– Hvis kommunene ikke får nok tid og ressurser til å bygge opp et kvalitativt godt tilbud, vil det gå ut over pasientene, sier kommunaldirektør Helge Garåsen i Trondheim til Kommunal Rapport.

Som kommuneoverlege i samme by fikk Garåsen alt i 1994 på plass en samhandlingsavtale mellom sykehus og kommune, slik alle skal ha fra neste år. Han etablerte helsehus og rehabiliteringstiltak, og dokumenterte at dette reduserte antall reinnleggelser på sykehus.

Da daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) lanserte ideen om en samhandlingsreform i 2008, holdt han fram Garåsen som mannen som fikk det til på tross av systemet. Så tok han samme mann med seg til departementet for å utforme et system som fremmer samhandling.

– Gode intensjoner

I likhet med Hanssen forlot Garåsen departementet før reformen var ferdig utformet. Sist fredag kastet han seg spent over regjeringens endelige reformforslag.

– Intensjonene i samhandlingsreformen er gode, og det er veldig mye bra i det opplegget regjeringen nå har lagt fram. Men man vil ikke lykkes, hvis ikke kommunene får tid og ressurser til å bygge opp gode nok tilbud, sier Garåsen til Kommunal Rapport.

Hans største bekymring er den faglige utfordringen kommunene står overfor, når de skal gi kvalitativt gode tilbud til de pasientene som ikke lenger skal behandles i sykehus.

– Å inngå avtaler mellom kommuner og sykehus er ikke godt nok, hvis det ikke kommer klart nok fram hvilke pasienter kommunene skal overta ansvaret for, hvilket faglig innhold det skal være på tilbudet, og hvordan kommunene skal få overført den nødvendige kompetansen.

Fra 1. januar må kommunene betale 4.000 kroner per døgn for pasienter som sykehuset anser ferdigbehandlet. Kommunene får samtidig overført 560 millioner kroner for å bygge opp egne tilbud til disse pasientene.

– Det er sykehusene som har makten til å definere når en pasient er utskrivningsklar. De kan bare flytte grensene. Samtidig tvinges kommunene til å etablere egne tiltak for å slippe å betale, sier Garåsen, som mener reformen bør innføres mer gradvis enn det regjeringen legger opp til.

Ifølge Garåsen behandler Trondheim kommune nå tre ganger så mange pasienter som for fire år siden. Likevel er det like mange pasienter ved sykehusene som venter på kommunale tilbud nå som før.

– Det er en sterk indikasjon på at sykehusene flytter grensene for når en pasient er utskrivningsklar, sier han.

Garåsen mener Trondheim kommune må styrke kvaliteten på det tilbudet de allerede har, før de kan utvide tilbudet til flere pasienter.

KS positiv

KS ser ikke noe behov for å bremse reformen etter å ha sett regjeringens endelige reformforslag.

Totalt overføres rundt 5 milliarder kroner fra sykehusene til kommunene, når de fra nyttår får et større og mer helhetlig ansvar for befolkningens helse.

– Jeg tror den ressurstilførselen kommunene nå får, vil utløse mye kreativitet for å gi befolkningen et bedre helsetilbud. Mange er i gang, og tilbakemeldingene tyder på at kommunene møter reformen med entusiasme og innsatsvilje, sier styreleder Halvdan Skard til Kommunal Rapport.

– Men det nytter ikke å sette seg ned og tro at det vil skje av seg selv, legger han til.

Han tror kommunene faktisk vil satse på forebygging og lokale helsetilbud. Likevel regner han ikke med at dette vil gjøre merkbareutslag på antall sykehusinnleggelser de første årene. Det aller meste av pengene kommunene får overført, vil bli brukt til å kjøpe sykehusinnleggelser, tror Skard.

– Alle vet at forebyggende arbeid tar tid. Men insentivene i reformen vil virke til at denne andelen går ned over tid.

Legevakt med senger

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen gir følgende marsjordre til kommunene ved starten av reformen.

– De må aller først gjøre seg kjent med det nye lovverket og se hva som er deres oppgaver. Det er lovpålagt å ha avtaler med spesialisthelsetjenesten. De plikter å ha et døgntilbud for øyeblikkelig hjelp, og fra nyttår får de midler til å ta det økonomiske ansvaret for utskrivningsklare pasienter, sier hun til Kommunal Rapport.

Det nye, lovpålagte døgntilbudet om helsehjelp kan organiseres på flere måter, ifølge statsråden.

– Det kan være et lokalmedisinsk senter, det kan være sjukestugu på Ål, det kan være noen senger på en kommunal eller interkommunal legevakt, eller på et sykehjem, sier Strøm-Erichsen.