Haukeland skole, som ligger nært Haukeland sykehus, er en av skolene i Bergen som har hatt et omsorgstilbud for barn siden fredag.
Foto: Bergen kommune132 elever får skoletilbud i Bergen
Slik har Bergen kommune organisert et omsorgstilbud for barn siden fredag.
– Vi var i gang fra dag én, sier Marius Arnason Bøe, etatsdirektør for skole i Bergen kommune.
Regjeringen har stengt alle landets barnehager og skoler på grunn av korona fra 12. mars til 26. mars. Perioden kan bli forlenget.
Mangler oversikt
Samme dag som skoler og barnehager ble stengt, gjorde skolemyndighetene det klart at det skal være unntak for barn og unge med særskilte omsorgsbehov, og barn av foresatte med kritisk samfunnsfunksjon.
Verken Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet har ennå oversikt over hvordan kommunene og fylker oppfyller oppdraget, men Bergen er én av kommunene i landet som har etablert et tilbud.
Tirsdag benyttet 132 elever at totalt 29.010 elver i bergensskolen seg av tilbudet.
Fra en til sju elever
Bergen har til sammen 83 skoler, inkludert flere forsterkete skoler med en egen avdeling for elever med særlige omsorgsbehov.
Elevene som nå får et skoletilbud, er spredt på skolene, fra én elev på en skole til sju elever på skolen som har flest elever. Noen skoler har ingen elever med behov for et tilbud.
– Vi har veldig flinke skoleledere, lærere og assistenter som hev seg rundt og organiserte tilbudet. Så fikk vi ganske kjapt laget noen retningslinjer om hva tilbudet skulle inneholde. Det er en fordel av vi er en stor kommune med et stort apparat og mange rådgivere. Dugnadsånden er også helt fantastisk, sier Bøe.
Satte kriterier
Når det gjelder barn med foresatte som har samfunnskritisk oppdrag, har Bergen bestemt at begge foreldrene må ha en jobb innenfor kategoriene som helsemyndighetene har satt for å få skoleplass.
Dette kravet gjelder ikke for barn med et særskilt omsorgsbehov. Her er det foreldrene som i første rekke vurderer om familien har et behov.
– Var det vanskelig å komme fram til disse kriteriene?
– Vi har definert det slik at alle elever på forsterket avdeling skal ha et tilbud. Tilbudet gjelder også elever på ungdomstrinnet som har et skolefritidstilbud. Det samme for elever på 5.-7. trinn. Det har vist seg å fungere godt, etter den informasjonen som skolene har gitt oss.
- Behovet styret
Den enkelte skole har vurdert hvem som skal jobbe på skolene.
– Noen steder er det lærere med spesialkompetanse i å undervise elever med særskilte behov, andre steder er det lærere eller lærerassistenter. Det kommer an på behovet til elevene.
Barnehagene i Bergen har også hatt et tilsvarende tilbud siden fredag 13. mars.
Tilbud i Bjørnafjorden
Bjørnafjorden kommune har også fått i gang et tilbud slik Helsedirektoratet har bedt om. Ifølge Line Rye, kommunalsjef for oppvekst, gir kommunen et tilbud til 30 barn i barnehage og 50 skolebarn.
– Disse barna får tilbud i sin ordinære barnehage og skole. Tallene endrar seg, og ikke alle har behov for tilbud hver dag, opplyser Rye.
Også et krav for videregående skole
Rogaland fylkeskommune har sendt brev til sine videregående skoler og ber dem gjøre en konkret og individuell vurdering av hvilke elever som ikke kan nyttiggjøre seg nettopplæring, og som dermed kan ha krav på opplæring på skolen. Dette gjelder i første rekke elever med store pleie- og omsorgsbehov.
Det gjelder omtrent 1-2 prosent av elevene i videregående skole, ifølge fylkesdirektør Joar Loland.
Han sier at tilbudet blant annet skal gjelde multifunksjonshemmede elever, og kan omfatte elever med psykisk utviklingshemming.
– Så har vi også elever som ikke har bredbånd hjemme eller som har språkproblemer som gjør at de ikke har nytte av digitale læremidler, for eksempel flyktninger, sier han.
KS avventer konkretisering
Avdelingsdirektør for utdanning Kristin Holm Jensen i KS sier at KS er i dialog med Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet om hva som blant annet ligger i begrepet «barn og unge med særskilte omsorgsbehov.»
– Vi får mange henvendelser fra kommuner som holder på å rigge et tilbud. Vi jobber med å avklare forståelsen, men det er overordnet at tilbudet skal gå til barn som trenger det, og at kommunene skal gjøre en individuell vurdering, sier hun.