Eldst i Nord-Norge
Vardøs byvåpen er gammelt og fint. Men det bryter med de heraldiske kravene til et kommunevåpen.
Vardø er Nord-Norges eldste by. Den slo Hammerfest med en halvtime, forteller rådmann Hans Erik Wilhelmsen.
Det sto en hard kamp på Finnmarkskysten den 17. juli 1789. Kong Christian VII signerte to dokumenter som ga kjøpstadsrettigheter, og Vardøs dokument ble altså signert før det til Hammerfest.
Byvåpenet har til sammen sju farger, og det er holdt i sin originale form fra 1887. Borden er i rødt, sølv og mørkeblått. Bunnen er lyseblå som havet en sommerdag. Solen er i gull og skipene i rødt med gullseil. Torsken er sølvfarget, og kronen på toppen er i gull med fem tårn.
Våpenet har også to inskripsjoner på latin. Det ene er Cedant tenebræ soli som betyr: «Vike må mørket for solen». Det andre er Vardoensis insigna urbis, som betyr «Vardøs byvåpen».
Våpenet er ikke offentlig godkjent på grunn av alle fargene, men det får heller være. Vi ønsker å beholde det, sier rådmannen.
Vardø er i dag en liten by med oppunder 2.200 innbyggere. De er fordelt på to tettsteder: Vardø by og fiskeribygda Kiberg, som ligger lengst øst i Fastlands-Norge.
Kiberg har en viktig krigshistorie. Under annen verdenskrig gikk mange kibergsværinger inn i aktivt motstandsarbeid som partisanere. Etter opplæring i Sovjetunionen, ble de plassert langs Finnmarkskysten med den viktige oppgave å rapportere om tyskernes bevegelser. Denne innsatsen endte for mange med arrestasjon og henrettelse.
I arktisk klimasone
Vardø er Norges østligste by, eneste by i Europa som ligger i arktisk klimasone, verdens nordligste festningsby, Finnmarks eldste fiskevær. På slutten av 1700-tallet var byen pomorhovedstaden i Norge.
Festningen fra 1735 er en turistattraksjon. Hekseprosessene på 1600-tallet var blant de verste i Europa.
«Kystens fyrtårn», var en gang Vardøs slagord, men det brukes ikke lenger, ifølge rådmann Wilhelmsen.
Det er vanskelig å se hva de som laget det, mente med det. Det er ikke en visjon man kan strekke seg etter, mener han.