Viltpåkjørslene skal ned

I DNs nye strategi foreslås det en slags samordningsreform, der statlige, regionale samordningsgrupper vurdere tiltak i sine respektive distrikter. Kommunene skal fortsatt spille en rolle, men koordineringen bør skje på fylkesnivå.

Modellen kommer fra Sverige, som har nasjonale viltulykkesråd ledet av politiet. Her skjer rapporteringen fortløpende, og statistikk offentliggjøres hver måned. I Norge er rapporteringen treg og til tider mangelfull.

Viltpåkjørsler koster samfunnet 250 millioner kroner i året. I tillegg kommer omkostninger til forebyggende tiltak som veirydding og gjerder.

Rundt 7.000 hjortedyr ble drept i trafikken jaktåret 2007/2008, men påkjørslene var langt flere. Kun 60 prosent av dyra som blir truffet dør, og bare døde dyr blir registeret.

Viltpåkjørsel er noe av det bilistene frykter mest når de kjører i vilttette områder. Den psykiske påkjenningen på bilførerne er stor.

Hjorteviltregisteret er viktig for å kunne planlegge tiltak mot påkjørsler. Trenden er at antall påkjørsler øker. Men det er mye kommunene kan gjøre.

– Det er store forbedringsmuligheter. Et minimum er å registrere hvor og når påkjørsler skjer. Da kan man gjøre tiltak, sier fagsjef Christer M. Rolandsen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), som administrerer hjorteviltregisteret for direktoratet.

Et viktig tiltak er å rydde, slik at det blir bedre sikt langs veiene. Viltgjerder er et annet tiltak som er mye brukt. Dette har god effekt for elg. Rådyr er mer uforutsigbare og spretter ut i veien på mange steder og tidspunkter.

– Det er lurt å samarbeide i regioner eller fylker. En kommune er ikke alltid det riktige nivået å evaluere tiltak på, når viltet forflytter seg over et større område, sier Rolandsen.