Annonse
Nyheter
Tyveri, løgn og drap bak «Enig og fast»
Oslos byvåpen ble vedtatt i 1892 og modernisert i 1924. Bak motivet skjuler det seg en dramatisk historie om tyveri, løgn, skyting, graviditet og drap.
På våpenet sitter St. Hallvard på en trone bestående av to løver. I hendene holder han en møllestein og tre piler. Ved føttene hans ligger en kvinne. Omkring er det et sirkelrundt bånd med inskripsjonen «Unanimiter et constanter Oslo» («enig og fast»). På toppen av byvåpenet står en borgkrone.
Hallvard var sønn av høvdingen Vebjørn til Husaby og Torny fra Lier i Drammen. En dag han skulle over Drammensfjorden, kom en gravid kvinne som ville være med i båten. Men de ble forfulgt av tre menn i en annen båt. Kvinnen fortalte at de var etter henne fordi de mente hun hadde brutt seg inn i deres brors hus.
De tre mennene ville vite hvorfor Hallvard, en mann av høy byrd, ville hjelpe en tyvaktig kvinne. De ville at Hallvard skulle overlate kvinnen til dem, slik at hun kunne dø som fortjent.
Da Hallvard spurte hva galt hun egentlig hadde gjort, svarte de at hun hadde gjort innbrudd og stjålet fra deres brors hus. Hallvard ville vite om karene hadde vitner. Han ba om at kvinnen måtte få anledning til å forsvare seg, og at de måtte ta hensyn til at hun var gravid.
Forfølgerne ble hissige av Hallvards snakk, og én av dem skjøt Hallvard i brystet med en pil. Etterpå skjøt de kvinnen og begravde henne i strandkanten. De bandt en stein om halsen på Hallvards lik og senket det i fjorden.
Lang tid senere fant noen bønder liket flytende på fjorden. De fikk det på land, og straks etter begynte det å vise seg jærtegn. Blant annet satte noen vidjer som ble brukt under sokningen løv flere ganger. Etter dette ble Hallvard regnet som en hellig mann. Dette skal ha skjedd i år 1043, like før Oslo ble grunnlagt. 15. mai regnes som St. Hallvards dag.
Man har gjennom tiden tolket det man ser i symbolet i byvåpenet forskjellig. Utformingen har blant annet svingt i takt med tradisjonen for hva som skulle framstilles på bysegl.
Moderniseringen i 1924 ble gjort ved Byarkitektens kontor. Tegningene ble utført av Børre Ulrichsen, mens Carsten Lien fargesatte byvåpenet. Saken ble imidlertid aldri sendt Riksarkivet, noe som betyr at det foreligger svært sparsom dokumentasjon om dette arbeidet.
Satser uten slagord
Oslo er én av rundt 300 kommuner som ikke opererer med eget slagord, men flere av kommunens etater har egne slagord. For eksempel rydder renovasjonsetaten byen for søppel under slagordet «Sammen gjør vi Oslos viktigste jobb!».
