Tidenes dugnad for vannmiljøet

– Norge står ved et vannskille, og hele Europa tar nå et samlet løft for vannmiljøet, sa statssekretær Heidi Sørensen (SV) i Miljøverndepartementet på en vannmiljøkonferanse i Oslo i forrige uke.

Hun legger vekt på at alle sektorer og kommuner må bidra i det som skal være en helhetlig og økosystembasert forvaltning av både hav og ferskvann. Grunnlaget for å få til dette, mener hun nå er lagt gjennom EUs vanndirektiv, den norske vannforskriften, naturmangfoldloven og havforvaltningsplanene.

Landbruk og spredt avløp

Målet med EUs vanndirektiv er at alle vannforekomster skal ha en god kjemisk og økologisk miljøtilstand. Brudd kan – i alle fall i teorien – bli straffet med sanksjoner mot Norge fra EU, selv om vannmiljøet stort sett er i bedre forfatning her enn i mange EU-land.

Foreløpige undersøkelser viser at en firedel av vannet i Norge er i risiko for å ha dårlig miljøtilstand, mens en annen firedel har mulig risiko. Sur nedbør, for lav minstevannføring i regulerte vassdrag og forurensning fra landbruk og spredt bebyggelse utgjør de største belastningene. Men alle trusler mot vannmiljøet, om den kommer fra byer og tettsteder, industri, nedlagte gruver, oppdrettsanlegg eller fremmede arter, må nå ses under ett, understreker Sørensen.

Derfor er landet blitt delt inn i elleve vannregioner og 262 vannområder. Inndelingen følger vannet og går dels på kryss og tvers av kommune- og fylkesgrensene. Til og med små biter av Sverige er innlemmet i «norske» vannregioner.

Selv om fylkeskommunen er vannregionmyndighet, er det kommunen som blir utpekt som hovedaktøren i arbeidet med å forbedre vannmiljøet. Samtidig ble det på konferansen påpekt at det hjelper lite at én kommune ordner opp i sin kloakk, hvis de lenger opp i vassdraget ikke gjør det samme.

Dyr ryddesjau

Fra i år må alle i gang med å kartlegge vannmiljøet. Innen 2015 skal alle vannforekomster, inkludert grunnvannet, være sjekket og planer lagt for å friskmelde det. Både kommuner, fylkeskommuner og statlige sektormyndigheter må bidra på sine felter og rydde opp i sine synder.

Hva det vil koste, er det så langt ingen som vet. Men at det vil koste, er det ingen tvil om, ifølge assisterende direktør Toril Hofshagen i Norsk Vann.

Vann- og avløpsverkenes interesseorganisasjon er opptatt av at byrdene fordeles rettferdig.

– Det er de mest kostnadseffektive tiltakene – på tvers av sektorer – som må gjennomføres først, sier Hofshagen til Kommunal Rapport.

Tidlig ute i Melhus

29 av de 262 vannområdene har allerede gjort unna den første fasen med kartlegging og planlegging, som deltakere i et pilotprosjekt. De kan nå ta fatt på selve oppryddingen, som senest må i gang i 2012.

Det gjelder blant annet vannområdet Gaula/Nidelva i Sør-Trøndelag, som Melhus er en del av. Her har kommunens målinger påvist store mengder tarmbakterier, fosfor og nitrogen i flere bekker. Derfor vil flere hundre husstander om kort tid få pålegg om å koble seg til kommunalt kloakknett eller rehabilitere sine private avløpsanlegg. Det vil påføre hver av dem utgifter på 50.000–150.000 kroner.

– Vi tar område for område, i prioritert rekkefølge etter tilstanden i vannmiljøet, forteller kommuneingeniør Bente Solem tilKommunal Rapport.