Størst artstap i gamle kulturlandskap

Naturindeksen, den første i sitt slag i verden, ble lagt fram på en konferanse i Stjørdal torsdag. Indeksen tar for seg utviklingen av det biologiske mangfoldet i ni økosystemer fra 1990 til 2010, og er basert på flere hundre indikatorer. Indeksen skal gi et helhetlig bildet av utviklingen for det biologiske mangfoldet i Norge.

Indeksen viser at tilstanden stort sett er god i havet og i ferskvann. Her har det skjedd en klar forbedring de siste 20 årene. I skog, og særlig i gammelt kulturlandskap, er derimot tilstanden forverret.

Gamle kulturlandskap i utmark, som beitemarker, slåttemarker og kystlynghei, blir ikke lenger skjøttet og gror derfor igjen. Dermed forsvinner også arter som var tilpasset dette miljøet.

– Det er et paradoks at fravær av menneskelig aktivitet er en trussel mot artsmangfoldet, det pleier jo å være omvendt, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV).

– Vi klarer ikke å bevare alt det gamle kulturlandskapet, men vi kan ta vare på utvalgte områder, for å hindre at artene som lever der forsvinner, sier han til NTB.

Dialog med skogbruket

Skog er et annet problemområde, der artsmangfoldet er gått tilbake. Solheim håper på en forsterket dialog med skogbruket, for å finne måter å skjøtte skogen på som ikke går ut over artsmangfoldet.

– Det er fullt mulig å kombinere hensyn til artsmangfoldet og lønnsomt skogbruk. Og det har jo skjedd store endringer i skogbruket. Det er ikke mange år siden det var vanlig med snauhogst, sier statsråden.

Rundt halvparten av Norges truede rødlistearter lever i skogen. Den negative utviklingen skyldes både skogbruket og for store bestander av elg og hjort flere steder.

Positivt overrasket

Samtidig er Solheim positivt overrasket over at tilstanden er blitt bedre, både i havet og i ferskvann, på grunn av redusert forurensning og bedre ressursforvaltning.

– Det viser at miljøvern nytter, sier Solheim.

Indeksen peker likevel på negative trekk, blant annet en dramatisk tilbakegang for sjøfugl de siste ti årene.

– Styringsverktøy

Rasmus Hansson, generalsekretær i miljøorganisasjonen WWF, er opptatt av at naturindeksen blir mer enn en tilstandsbeskrivelse.

– Denne indeksen må bli et styringsverktøy, på samme måte som renteutvikling og konsumprisindeks er det på økonomiens område. Vi må behandle naturkapitalen på samme måte som økonomisk kapital. Når indikatorene viser negativ utvikling på et område, må det møtes med kraftfulle tiltak, sier Hansson til NTB.

Den positive utviklingen for ferskvann og havområder viser at det nytter, sier Hansson.

– Norge er et foregangsland i forvaltningen av ressursene i havet. Det viser at det går an å ta vare på naturmangfoldet, dersom vi gjør de riktige tingene, sier han.

Stanse artstapet

Stortinget har vedtatt en målsetting om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. I Soria Moria-erklæringen i 2005 varslet den rødgrønne regjeringen at det skulle lages en nasjonal naturindeks, blant annet for å se om målet om å stanse artstapet blir innfridd.

– Vi må bli enige om tilstandsbeskrivelsen, for å bli enige om tiltak. Indeksen viser at vi ikke kommer helt i mål. Men vi nærmer oss på flere områder, sier statssekretær iMiljøverndepartementet Heidi Sørensen (SV), som deltok på presentasjonen av naturindeksen.

(©NTB)