Stiller krav til Solheims frieri

– Vi er glad for at han i det hele tatt tenker tanken. Sist gang måtte vi invitere oss selv med, uten at det hjalp, sier Fremskrittspartiets klimapolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen til NTB.

Han sier Frp gjerne vil være med, men ikke uten at partiet får gjennomslag på flere kontroversielle punkter. Blant annet vil Solvik-Olsen øke satsingen på vannkraft og senke målsettingene for hjemlige klimakutt.

– Jeg vil ikke være en festbrems, men de hjemlige utslippsmålene i dagens forlik er fullstendig urealistiske. Frp vil bruke like mange penger, men på tiltak i utlandet som gir større klimaeffekt, sier han.

Ba om møte

Miljøvernminister Erik Solheim (SV) kommer neste høst – ett år etter planen – med en egen klimamelding til Stortinget.

– Da håper jeg på et nytt og bredt forlik hvor jeg ønsker at også Fremskrittspartiet er med, sa Solheim etter samtaler med partene i klimaforliket tirsdag.

Møtet med stortingspolitikere fra SV, Ap, Sp, Høyre, KrF og Venstre har vært lenge etterspurt fra opposisjonens side.

– Vi har bedt om dette møtet i nesten ett år for å gjøre opp status i klimaforliket og se framover. Det er ingen hemmelighet at vi mener regjeringen har brutt klimaforliket på flere punkter, blant annet når det kommer til kutt i bevilgningene til klimaforskning, sier Høyres klimapolitiske talsmann Nikolai Astrup.

Han gir Solheim og de rødgrønne honnør for å ha oppfylt en del av klimaforliket, og i særdeleshet for satsingen på regnskogbevaring.

– Men vi vil ikke nå målsettingene i klimaforliket uten nye, kraftige virkemidler. De må komme i statsbudsjettet for 2012, når de ikke kom nå i høst, sier han.

Mer penger

– Det er opposisjonenes rolle å finne kritiske punkter, og jeg vil si at det er veldig sjelden at kritikken har vært såpass mild som den var i dag, sier Solheim.

Bevilgninger til klimaforskning og kravet om at utslippene ifølge klimaforliket skal ned med 15–17 millioner tonn CO2 innen 2020, er de områdene klimakameratene har kranglet mest om.

– Regjeringen har gjennomført klimaforliket punkt for punkt, men det er klart at på enkelte punkter er det mulig å gjøre enda mer. For eksempel må vi forske mer på klimautfordringene framover og gradvis trappe opp bevilgningene, sier miljøvernministeren.

KrF vil ikke uten videre bli med i et nytt klimaforlik, sier partiets klimapolitiske talskvinne Line Henriette Hjemdal.

– Vi må se klimameldingen først. Der må regjeringen ha et svar på hvordan vi skal kutte utslippene tilsvarende Kårstø og Mongstad. De nye tiltakene må komme i tillegg, sier hun.

– Tøffere mål

Miljøvernministeren mener at klimaforliket fra våren 2008 i stor grad omhandler målsettinger uten definerte virkemidlene.

– For å nå målet om kutt i norske klimautslipp på 20 prosent innen 2020 må vi ha nye, sterkere og tøffere virkemidler, sier Solheim.

Hvilke tiltak som må til for å redusere utslippene fra oljevirksomheten og fra industrien, hvordan fase inn elektriske biler og biler med biodrivstoff raskest mulig og hvordan få mer energivennlige bygg, er blant temaene Solheim peker på.

WWF-Norge har i forkant av møtet bedt partene svare på om hvilke sektorer som må forberede seg på ekstra sterke utslippsreduksjoner forå kompensere for de varslede økte utslippene fra petroleumsindustrien.

– Hvis noen sektorer skal ha mindre reduksjon, må andre ta mer. Men vi kan ikke akseptere at noen sektorer sier at alle de andre skal løse problemet og vi kan heller ikke ha en situasjon der alle sier at staten skal betale regningen, sier Solheim.

(©NTB)