Nyheter
Sortering skaper strid i Grenland
Tre kommuner i Grenland går sammen om en ny sorteringsordning for matavfall og plast. Porsgrunn velger å vente, og begrunner det med miljøhensyn.
I september signerte ordførerne i Siljan, Skien og Bamble «Miljøløftet Grenland». Det er en avtale om at kommunene skal gå sammen om kildesortering av matavfall og plast. I dag samler de inn papp, papir, drikkekartong, glass og metall. Restavfallet brennes, og energien brukes i fjernvarmeanlegg.
Nå ønsker kommunene å sortere mer av søppelet, og i 2007 skal et nytt, felles anlegg stå klart. Dette blir et optisk sorteringsanlegg. Når det er klart, skal husholdningene sortere søppel i tre ulikt fargede poser, en til våtorganisk avfall, en til plast og en til restavfall, som alt kastes i samme dunk. Disse posene sorteres så på anlegget.
Plasten får selskapet Plastretur ansvaret for. Restavfallet skal deponeres. Hva som skjer med det organiske avfallet, er ennå ikke bestemt.
- Hvordan vi skal behandle det organiske avfallet, vil bli vedtatt i løpet av neste år. Vi vil be om pris og tilbakemeldinger på behandling av våtorganisk avfall. En forutsetning er at sluttproduktet blir kompost, sier sekretariatsleder Anne Berit Steinseth i samarbeidet Renovasjon i Grenland (RiG).
Sitter på gjerdet
RiG jobber for felles renovasjonsordninger for Siljan, Skien, Bamble og Porsgrunn, men Porsgrunn har altså valgt å stå utenfor den nye sorteringsordningen.
- Vi vil vente og se før vi gjør store investeringer i å sortere ut matavfallet. Ordningen vi har i dag er grei. Restavfallet brennes med energigjenvinning, sier Torbjørn Krogstad, virksomhetsleder for vann, avløp og renovasjon i Porsgrunn kommune.
Han understreker at både er miljø- og økonomihensyn ligger bak beslutningen om ikke å delta. Ifølge Krogstad har Porsgrunn ett av landets laveste renovasjonsgebyrer, og innbyggerne er fornøyd med ordningen.
Krogstad setter spørsmålstegn ved flere punkter i Miljøløftet Grenland. Han er blant annet skeptisk til at restavfallet i den nye ordningen skal deponeres og ikke brennes, som i dag.
- Slik jeg har oppfattet Statens forurensningstilsyn, syns de ikke noe om deponier. Det viser seg også at ikke alle sorterer matavfall, påpeker Krogstad.
Det er allerede forbudt å deponere våtorganisk avfall, da dette er en av de mest forurensende avfallstypene, fordi deponering fører til utslipp av klimagassen metan. I SFT jobbes det nå med et forbud mot deponering av alt organisk materiale, det vil si alt nedbrytbart materiale for eksempel tre, papir og dyreavfall.
En undersøkelse Norsk Renholdsverks-forening (NRF) gjorde i sommer, viser at mellom 10 og 30 prosent våtorganisk avfall følger med restavfallet der man har kildesortering. NRF mener dette er en utfordring for miljøprofilen til kildesorteringsordninger.
Deponiforskrift
Steinseth mener løsningen de tre Grenland-kommunene har valgt, er den beste. Selv om hun er enig med Krogstad i at deponering av restavfall ikke er den miljømessig beste løsningen, understreker hun at Skiens deponi er godkjent i forhold til alle krav.
- Vi har kommet fram til at det er bedre å sortere ut den våte delen, som ikke bidrar til energi når det forbrennes, enn å brenne alt, forklarer Steinseth.
Hun mener også deponiet vil tilfredsstille kravene som kommer med EUs deponidirektiv. Dette direktivet stiller blant annet krav til dobbel bunntetting på deponiet, økt kontroll av avfallet som kommer til deponiet og av utslippene.
SFT anslår at antall deponier i Norge vil synke, når disse kravene gradvis blir innført fram mot 2009.
Søppelfakta:
- I 2004 ble hele 1,74 millioner tonn husholdningsavfall samlet inn - 4,5 prosent mer enn i 2003.
- Hver nordmann kastet 378 kilo husholdningsavfall i fjor. Det er 13 kilo mer enn året før og hele 100 kilo mer enn i 1997.
- I 2004 sorterte vi 49 prosent avalt husholdningsavfall, til sammen 854.000 tonn.
- Tre fjerdedeler av det som ble sortert ut gikk til materialgjenvinning.
- Vi sorterte 21 prosent mer metall og treavfall, og 16 prosent mer elektronisk/elektrisk avfall og 16 prosent mer plast i 2004 enn året før.
- 71.197 husstander benyttet seg av et tilbud om hjemmekompostering i 2004.
- I Norge er det nå 112 ordinære søppelfyllinger og 20 forbrenningsanlegg.
- Deponering av organisk avfall fører til utslipp av klimagassen metan.
Kilde: Statistisk sentralbyrå