Sløser millioner på strøm i vannsektoren

Det viser en undersøkelse som Misa har gjort for Norsk Vann. Strand kommune har lavest energiutgifter til vann og avløp (VA) med 45 kroner per innbygger. Træna bruker mest, 1.756 kroner per innbygger.

Træna, som ligger på kanten av storhavet i Nordland, har i mange år slitt med dårlig kraftforsyning. Det har ikke Sarpsborg, som bruker mest penger på strøm til VA-sektoren av de 13 storbyene som regjeringen har plukket ut til å bli miljøbyer. Rådgiver Reidar Olsen i kommunalteknisk avdeling i Sarpsborg forklarer en utgift på 271 kroner per innbygger med en høy strømpris.

– Vi hadde en strømavtale i fjor som var dobbelt så høy som den vi har i år, sier Olsen.

Billig i Bergen

Bergen har lavest utgifter blant de store byene på strøm i VA-sektoren med 77 kroner per innbygger. Fagdirektør Magnar Sekse ved vann- og avløpsetaten i Bergen sier at kommunen har jobbet bevisst med å redusere sitt energiforbruk.

– Vi valgte å satse på en energivennlig løsning i stedet for den billigste løsningen da vi bygde ut vårt avløpssystem for noen år siden, sier Sekse.

Lillehammers utgifter per innbygger er 619 kroner, mens nabokommunen Gjøvik bruker kun 312 kroner per innbygger. Tjenesteområdeleder Lars Rudi for kommunalteknikk og utemiljø i Lillehammer sier at kommunen pumper grunnvann fra under Mjøsa og opp 730 meter.

– Dette gir store strømkostnader. Når det gjelder kloakk, er Lillehammer som eneste kommune tilknyttet Mjøsa pålagt å rense avløpet for nitrogen før utslipp til Mjøsa. Pålegget kom i forbindelse med OL og er en meget kostbar prosess som alene utgjør omtrent 50 prosent av det totale strømforbruket ved renseanlegget, sier Rudi.

– Mye å spare

– Spriket i utgifter er altfor stort og vitner om en del ubevisst energiforbruk, sier prosjektleder Ketil Kjenseth i Norsk Vann.

Norsk Vann, som er en ikke-kommersiell interesseorganisasjon for vann- og avløpssektoren, mener at kommunene kan redusere energiforbruket i VA-sektoren med opp mot 20 prosent per år. Det innebærer omtrent 200 millioner kroner totalt.

– Det aller største sparepotensialet ligger i å produsere mer energi fra egne kilder. Kommunene sitter på «grønne energifabrikker» i egen virksomhet, i form av spillvarme, trykk og fall i ledningsnett og slam til å produsere biogass, sier Kjenseth.