Setter farger på livet i havet

Marinbiolog Hartvig Christie kikker opp fra GPS-en og setter båten «Buster» i fri.

- Da er vi på location!

Christie og kollegene Eli Rinde og Janne Gitmark fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) befinner seg utenfor Asmaløy på Hvaler. Nå er det damenes tur til å jobbe. Gitmark slipper et 20 centimeter langt videokamera ned utenfor båtripen. Rinde følger kameraets bevegelser fra en skjerm i båten. På 10 meter noterer Rinde GPS-punktet og hva hun ser - fjell og tareskog.

Når kameraet er heist opp igjen, gir Christie gass og kjører til neste GPS-punkt. Marinbiologene har 99 punkter igjen å kartlegge denne dagen i det 9 kvadratkilometer store området.

Viktige naturtyper

Christie, Rinde og Gitmark har i tre dager kartlagt forekomsten av tareskog utenfor Hvaler. Feltarbeidet inngår i den nasjonale kartleggingen av biologisk mangfold i sjøen.

I tillegg til Hvaler er det startet kartlegging i Ytre og Indre Oslofjord, Sør- og Nord-Trøndelag og Agder-fylkene. Målet er å få kartlagt viktige naturtyper i disse områdene, pluss Troms og Vest-Finnmark, innen 2010.

Tareskoger er viktige oppvekst- og leveområder for mer enn 40 ulike rødalger og 300 små dyr. Disse igjen er mat for fisk og krabber og hummer. Tareskog er én av i alt 15 naturtyper som skal kartlegges i norske kystkommuner.

Hvilke naturtyper som finnes i de ulike kommune, vil variere. Modeller danner grunnlaget for hvilke områder forskerne prioriterer i kartleggingsfasen. I modellene brukes informasjon fra Kartverket, vindstatistikk fra Meteorologisk institutt og en bølgeeksponeringsmodell utviklet av NIVA.

For kartlegging av tareskog, som kan dekke store arealer, velges det ut tilfeldige punkter i et område der man tror det kan finnes tareskog. Punktene legges inn på GPS og brukes ute i felten for å sjekke om det faktisk er slik.

- Vet lite

Anne-Britt Storeng i Direktoratet for naturforvaltning (DN), prosjektleder for den nasjonale kartleggingen, sier vi vet lite om hva som finnes i sjøen.

- Så lenge man ikke vet hva man har, vet man heller ikke om noen naturtyper trenger ekstra beskyttelse.

Kartleggingen vil bli nyttig, spesielt for kommunene.

- Mer kunnskap vil gjøre dem i stand til å ta bedre beslutninger om bruk og vern av kystsonen. Eksempler på det er plassering av oppdrettsanlegg, vann- og avløpsledninger, nye båthavner eller brustolper.

Kartleggingen skal sette farger på livet i havet.

- I dag er kommunenes sjøareal kun en blå flate på kartet. Det skal vi gjøre noe med, sier Storeng.

Mer kunnskaper om biologisk mangfold i sjøen kan også skape konflikter, påpeker hun.

- Kommunene kan komme til å stoppe eller flytte byggeprosjekter i kystsonen. Men samtidig kan mer kunnskap være konfliktreduserende, ettersom man går bort fra synsing og baserer seg på fakta.

- Vanskelig å avslå

Beskyttet mot vær og vind i Hvaler kommunehus sitter rådgiver Carl Henrik Jensen i plan- og miljøavdelingen. Han mener kunnskap om livet i havet er viktig.

- I dag mangler vi ofte gode argumenter for å avslå søknader om inngrep i sjøen. For eksempel kan det være vanskelig å avslå en søknad om å få fylle på sand eller skjellsand på en bløtbunnstrand.

Jensen ser at mer kunnskap kan skape konflikter, men er ikke bekymret.

- Min erfaring fra kartlegging av biologisk mangfold på land, er at folk stort sett viser forståelse, dersom de får en fornuftig forklaring på hvorfor de får avslag.

Rådgiveren mener de nye kunnskapene om livet i sjøen vil være med og forme hvordan arealdelen i kommuneplanen vil se ut i framtiden.

Mangler penger

De treNIVA-forskerne, som legger «Buster» til kai for å ta lunsj, bekrefter at de kommer tilbake til Hvaler både for mer kartlegging av tareskog og for å kartlegge ålegrasenger.

Kommunene er viktige samarbeidspartnere, sier de.

- Kartleggingen vår baserer seg blant annet på intervjuer med innbyggere og folk i kommunen. Det gjør vi for å skaffe oversikt over hvilke naturtyper kommunen mangler data på og hvilke områder vi skal prioritere.

NIVA-forskerne kartlegger tareskog og ålegress sammen med Havforskningsinstituttet. Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger forekomsten av skjellsand.

I år det bevilget 6,8 millioner kroner til kartlegging - en dråpe i havet, ifølge forskerne. En god kartlegging av det biologiske mangfoldet langs hele kysten vil koste mer enn 200 millioner kroner.

- Det er litt frustrerende, sier Rinde, og legger til at det betyr at de trolig ikke kommer i mål med å kartlegge 15 naturtyper i minst halvparten av kystkommunene innen 2010.

Hun håper på mer penger etter hvert.

Bekymret

Om utbyggerne i kystkommunene håper på større bevilgninger til kartleggingsarbeidet, er uvisst. Til nå har Rinde fått henvendelser fra tre utbyggere.

- Jeg opplever at de er interessert i arbeidet vårt, men de er samtidig bekymret for følgende det kan få for planene deres. Vi kan ikke forskuttere saksbehandlingen i kommunene, men forteller dem hva vi holder på med og hvilke naturverdier som er kartlagt i deres områder.

Dagen etter feltarbeidet utenfor Asmaløy på Hvaler, sender Hartvig Christie denne rapporten:

«Det er røffe forhold i februar, så vi rakk ikke å sjekke alle punktene. Men vi fant mye tare der det var fjellbunn grunnere enn 15 meter. Innimellom var det noe dypere partier der det var sand eller grus.»