Omstridt klimarapport legges politisk død

I går presenterte regjeringens etatsgruppe Klimakur 2020 tiltak som kan oppfylle klimaforlikets mål om å kutte innenlandske klimautslipp med 15 – 17 millioner tonn. 

Hadde finansminister Sigbjørn Johnsens (Ap) klimautvalg fått bestemme, skulle hele klimakuren vært lagt i skuffen: Det er ikke kostnadseffektivt at Norge har mål for å kutte innenlandske klimautslipp, og kommunene bør ikke gjøre noe for å redusere sine utslipp.

De kontroversielle konklusjonene i utredningen «Globale miljøutfordringer – norsk politikk» har skapt intern strid i regjeringen. Nå legger Finansdepartementet dem politisk døde overfor Kommunal Rapport.

Avfeier utvalg

– Klimaforlikets mål for innenlandske utslippsreduksjoner står fast, gjør statssekretær Roger Schjerva klart.

 Utvalget mener at bare kommunene tar hensyn til økende karbonpriser, «er det i prinsippet ikke nødvendig at kommunene tar ytterligere klimahensyn i sin planlegging.» Det kan tvert om føre til uheldig dobbeltregulering.

Finansdepartementet vil først i revidert nasjonalbudsjett i mai ta formelt stilling til utredningen, men statssekretæren avfeier innholdet i dette resonnementet.

– Kommunene spiller selvsagt en viktig rolle i arbeidet for å nå dette målet. Dette gjelder for eksempel arealplanlegging og samferdsel. For samferdsel er alt fra utbygging av sykkelstier til satsing på kollektivtransport sentrale bidrag, sier Scjerva.

Lagt i skuffen

I høringen som nå er avsluttet retter miljøvernminister Erik Solheims (SV) departement knusende kritikk mot utredningen. De mener utvalget går ut over sitt mandat, og finner det nødvendig å fastslå at «målene for klimapolitikken ligger fast.» Målene for innenlandske utslippskutt er vedtatt av Stortinget, og er bindende.

Miljøverndepartementet tar også kommunene kraftig i forsvar, og mener utvalgets konklusjoner er «uttrykk for økonomisk teoretisering som vi finner lite konstruktiv.»

Departementet viser til at SFT har beregnet at halvparten av det nasjonale utslippsmålet kan oppnås gjennom kommunale virkemidler som energisparing, arealplanlegging, transportløsninger, landbrukstiltak og avfallshåndtering. 

Klimatiltak i kommunene vil være kostnadseffektive, mener departementet, og viser til erfaringene med den svenske finansieringsordningen Klimp. Her ligger den gjennomsnittlige kostnaden under den europeiske kvoteprisen.

Kommunaldepartementet har ikke skrevet noen høringsuttalelse, men kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) understreket senest på Grønne Energikommuners konferanse sist uke at kommunene har en helt sentral rolle for å kutte norske klimautslipp.

KS fraråder i sin høringsuttalelse at utredningens behandling av lokalt klimaarbeid «legges til grunn for utforming av norsk klimapolitikk». Og slik ser det ut til å bli.