Mindre kutt i kommunene

I den nye rapporten «Klimamål i kommuneperspektiv» som Civitas har laget for KS, justeres klimaambisjonene i kommunene ned.

Forskerne har utviklet en ny modell for å aggregere kommunenes klimamål, basert på kommunenes egne klimaplaner og egenskaper ved kommunene.

I 2007 anslo Statens forurensningstilsyn (SFT) potensialet for klimakutt i kommunene til 6–8 millioner tonn fram til 2020, noe som tilsvarer om lag halvparten av Norges utslippsmål.

Ifølge de nye beregningen er potensialet 5,5–6,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter i forhold til 2007-nivå, maksimalt 7 millioner tonn.

Civitas mener deres spørreundersøkelse i kommunene gir et bredere grunnlag for å anslå utslippspotensial enn tidligere beregninger. Forskerne understreker at beregningene er usikre, men sier at kommunene som er med i grunnlaget, står for om lag 30 prosent av Kommune-Norges utslipp.

21 millioner tonn

Rapporten har kartlagt status og planer for klimaarbeidet i kommunene gjennom en spørreundersøkelse. 256 kommuner deltok. De er representative i forhold til størrelse og utslippsprofil.

En ny beregning basert på flere kilder, fastsetter klimagassutslippene i kommunene til om lag 21 millioner tonn CO2-ekvivalenter per 2007.

Av disse utslippene utgjør:

• Veitrafikk 49 prosent.

• Annen transport 10 prosent.

• Landbruk 20 prosent.

• Stasjonær energibruk og produksjon 13 prosent.

• Avfallsdeponier 6 prosent.

Anslaget for energibruk er lavere enn i tidligere beregninger.

Klimaplaner

Nær 80 prosent av kommunene sier de har en klimaplan eller «klimapolitikk» på annen måte.

Av disse har en tredel vedtatt klimamål. Disse varierer imidlertid sterkt i konkretisering. Bare halvparten av dem har tallfestede mål. Et vanlig mål er 20–30 prosents reduksjon fram til 2020, som også er det nasjonale målet.

29 prosent av de aktive kommunene er også i gang med konkrete tiltak. De klareste målene er satt for stasjonær energi. For avfall, landbruk, transport og anskaffelser er de mer uklare.

De fleste tiltakene er også knyttet til stasjonær energibruk, særlig utfasing av oljekjeler i kommunale bygg og utvidelse av fjernvarmesystemer.

I den nye plan- og bygningsloven pålegges alle kommuner å ha klima- og energiplaner innen 1. juli neste år. Dette målet tror ikke forskerne blir nådd.

Sverige bedre

Denne undersøkelsen er et grunnlag for KS’ krav om et nasjonalt klimafond for kommunene, som Kommunal Rapport skrev om for to uker siden.

Civitas konkluderer med at de institusjonelle og økonomiske betingelsene for lokalt klimaarbeid er klart bedre i Sverige enn i Norge.

Klimapolitikken i Sverige har vært mer toppstyrt. Statlige myndigheter påla tidlig kommunene å utarbeide klima- og energiplaner, og satte klare mål for blant annet utfasing av oljefyrer.

Men samtidig tilbød staten økonomiske virkemidler. Gjennom et nasjonalt klimafond (Klimp) kunne kommunene søke om investeringsstøtte. Dette er modellen for det klimafondet KS nå ønsker i Norge.