Kan kreve alternativ energi på store hytter

- Jeg hilser strengere krav til energibruk i hytter velkommen, sier ordfører Erik Kaupang (Ap) i Hol.

Hol kommune, hvor blant annet Geilo trekker skiturister, har om lag 5.000 fritidsboliger. Kaupang har funnet det frustrerende at kommunen tidligere ikke har kunnet sette konkrete energikrav til utbyggere.

Nå er de tekniske forskriftene til plan- og bygningsloven endret, og her møtes også fritidsboliger med energikrav. Disse gjelder fra 1. februar i år, men det er en overgangsperiode på to og et halvt år. Det vil si at nye og gamle krav gjelder side om side. Tidspunktet når kommunen mottar søknaden, avgjør om man kan bygge etter gamle eller nye regler.

Forbruket øker

Energiforbruket i hytter og fritidsboliger økte med 58 prosent fra 1994 til 2001. Beregninger viser at om lag 8.000 hytter knytter seg på strømnettet hvert år. Energiforbruket på hyttene utgjør 3-4 prosent av det nasjonale energiforbruket. Det bygges også stadig flere og større hytter.

Norge har nå 375.000 fritidsboliger, og det bygges om lag 5.000 nye hytter årlig. Størrelsen på hyttene økte fra 74,3 kvadratmeter i 2001 til 86,6 i 2005.

For hytter som er mellom 50 og 150 kvadratmeter, stilles det etter de nye forskriftene minstekrav til isolasjon og tetthet. Hytter over 150 kvadratmeter vil få enda strengere energikrav, da disse i den nye forskriften betraktes på lik linje med eneboliger. Her kreves det ifølge Kommunaldepartementet at en «vesentlig del av romoppvarming og varmtvann dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler».

- Dette er en god begynnelse, men alle fritidsboliger burde vært omfattet av like strenge krav som bolighus. Mange bygger hytter på 80-150 kvadratmeter, påpeker sivilingeniør Kjell Gurigard.

Han har blant annet vært med på å utarbeide en energiveileder til nettstedet hytteplanleggeren.no.

Bioenergi i Ringebu?

I Ringebu har det vært stor utbygging av fritidsboliger, spesielt de siste ti årene. Kommunen har nå 4.000 fritidsboliger, og flere prosjekter er på gang, blant annet på Kvitfjell, der nye leilighetskomplekser er planlagt.

Selv om kommunen har en energiplan, har den ikke hatt anledning til å kreve at utbyggere av fritidsboliger bruker alternativ energi.

Noen større hytter i kommunen har vannbåren varme og varmepumper. Men dette har ikke kommet på grunn av kommunale krav.

- Vi har ikke hatt mulighet til å stille krav til energibruk tidligere, fordi det sentrale rammeverket har vært for dårlig, påpeker ordfører Anders A. Fretheim (Sp).

Fretheim er ikke i tvil om at kommunene har et eget ansvar for de globale klimagassutslippene, og han forteller at kommunen nå er i dialog med et par utbyggere, for å se om alternativ energi kan brukes i planlagte leilighetskomplekser.

- Ringebu har to sentre hvor det ligger godt til rette for biovarme. Vi jobber nå med en varmeplan, med flislager i sentrum. Denne energien kan også leveres til hyttemarkedet, sier ordføreren.