Til naturmangfoldsåret 2010 har FN satt i gang verdens mest omfattende forskningsprogram om biologisk mangfold. Navnet ”The Economics of Ecosystems and Biodiversity (TEEB)” forteller hva det handler om: Å ta vare på naturmangfold lønner seg.

Sist torsdag ble delrapporten som retter seg mot lokale og regionale myndigheter lansert over hele verden. Norge har finansiert store deler av arbeidet.

Dyre flommer i Norge

– Denne rapporten gir kommunene verktøy til å kartlegge sine viktigste naturkvaliteter og fastsette en økonomisk verdi på dem, slik at de kan forvalte natur og arealer best mulig, sier miljøvernminister Erik Solheim til Kommunal Rapport.

Når natur ikke har noen økonomisk verdi, risikerer vi for eksempel å ødelegge en ufattelig verdifull skog for å tjene noen kortsiktige kroner. 

– Dette gjøres av myndigheter, selskaper og enkeltpersoner over hele verden hele tiden, og må stoppes. Debatten om å sette en pris på naturens verdier kommer med full styrke framover, sier Solheim.

Å ta vare på mangroveskog langs tropiske kyster er langt billigere enn å bygge diker mot havet, viser ett av eksemplene i rapporten. Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken trekker parallellen til norske elver.

– Gode økosystemer langs elvene våre, som raskt kan absorbere store vannmengder, er en langt billigere måte å hindre flom på enn å bygge flomvoller. Men i Norge har vi bygget ned våtmarksområder ved elveutløp, med boliger, veier og annet. Det har gjort områder mer sårbare for flom, sier Haltbrekken.

Et økende antall flommer som følge av klimaendringer vil bli dyre å stanse, og opprydningen vil bli enda dyrere.  

Økosystemtjenester er det nye begrepet TEEB-programmet bruker for å synliggjøre verdien av naturkapitalen (se egen boks).

– Dette er det viktigste budskapet fra TEEB. Vi tar tjenester som ren luft, rent vann og mat for gitt. De har ingen økonomisk verdi i våre regnskaper. Vi merker hvor mye de er verdt først når de ikke er der lenger, sier Haltbrekken.

TEEB-rapportene viser at det er mye dyrere å få utført disse tjenestene med tekniske innretninger som renseanlegg, demninger og diker enn om naturen fikk gjøre jobben selv.

Gevinst 100 ganger innsatsen

TEEB-programmet er blitt kalt naturmangfoldets Stern-rapport. Den britiske utredningen ledet av Nicholas Stern konkluderte i 2007 med at kostnaden for å kutte klimautslippene ville utgjøre 1–2 prosent av verdens bruttonasjonalprodukt, mens gevinsten på lang sikt ville bli opp til 20 ganger så stor.  

Kort tid etter bestemte miljøvernministerne i G8-landene, og i de fem største nyindustrialiserte landene, seg for å få gjort de samme økonomiske beregningene for biologisk mangfold. TEEB-programmet styres av FNs miljøprogram, og blir ledet av den anerkjente økonomen Pavan Sukhdev.

Når hovedrapporten legges fram på toppmøtet om naturmangfold i Japan i oktober, vil den konkludere med at gevinsten for å ta vare på naturmangfold er minst ti ganger så høy som kostnaden – i noen tilfeller 100 ganger. Den vil også gi råd om økonomiske virkemidler for å få det til. Programmet skal etter planen følges opp med et forskerpanel tilsvarende FNs klimapanel.

Ett eksempel er vannforsyningen til New York. Lokale myndigheter kjøpte og renset opp i den tidligere drikkevannskilden Catskill for to milliarder dollar. Alternativet var etenormt anlegg for å rense vannet for 7 milliarder dollar før det kunne drikkes. 

Tett sammenvevd med klimaendringer, er klodens biologiske mangfold i ferd med å bli dramatisk redusert. Ifølge TEEB er en tredel av jordens økosystemer blitt skadet av menneskelig aktivitet, inkludert 85 prosent av havet.

Kostnaden ved ikke å snu denne utviklingen er flom, ras, mangel på mat og drikkevann, fattigdom, helseproblemer og rådyre opprydningskostnader.   

Omtrent som Stern sa om klimaendringene, har Sukhdev beskrevet ødeleggelsen av naturen:

– Vi ser et landskap av markedssvikt, fordi naturens tjenester ble anskaffet gratis, og ikke verdsatt før de var borte.

ecoBudget

Lokale myndigheters ansvar og organisering varierer så mye rundt om i verden, at TEEB-rapporten ikke tar mål av seg til å gi én oppskrift som passer for alle.

Men rapporten inneholder en stor mengde kunnskap, modeller og råd om hvordan byer og bygder kan integrere verdien av økosystemtjenester i sin planlegging og politikkutforming. Resultatet skal bli penger spart, vekst på nye områder og økt livskvalitet for innbyggerne.

ecoBudget er én modell for å planlegge, kartlegge, overvåke og rapportere forbruket av naturressurser. Det samles i et miljøbudsjett som utfyller det økonomiske budsjettet.   

Med denne modellen har den svenske skogbrukskommunen Växjö redusert sine klimautslipp med 35 prosent, fått ny økonomisk vekst og renere luft og vann. Kjernen i suksessen er et miljøvennlig skogbruk, som bruker hele treet til biodrivstoff og oppvarming. 

Slik verner kommunene sin art:

I 2008 sendte miljøvernminister Erik Solheim et postkort med en truet art til alle kommunene, med oppfordring om å ta godt vare på denne arten. Bladet Natur & Miljø har spurt hva de har gjort. Her er noen av svarene.

Ordfører Bjørnar Pettersen (H), Tjeldsund, Nordland

Vi har ikke satt i gang tiltak, vet heller ikke hvor Revskardvatnet vest for Bollfjellet er, har aldri hørt om stedet. Tjeldsund har en større utfordring. I vår kommune er menneskene er en større truet art, vi blir færre og færre innbyggere. Derfor bruker jeg det meste av energi for å ivareta dem.

Miljøvernrådgiver Eigil Movik, Skien, Telemark

Vi har informert grunneiere i det aktuelle området om at Mørk rutevinge (sommerfugl) finnes der, og hvilke hensyn som må tas for å ta vare på den. Vi skal ha en befaring med grunneiere og Agder Telemark skogeierlag for å se nærmere på skjøtselstiltak når arten er lettere å identifisere i felt (sverming).

Mørk rutevinge er en ”signalart” for å ivareta det totale biologiske mangfoldet i Skien kommune. I forbindelse med en ny kartlegging av viktige naturtyper og spesielle arter, vil vi utarbeide en handlingsplan for Mørk rutevinge.

Ordfører Erling Lenvik (Ap), Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag

Henvendelsen vedrørende arten som ble tildelt vår kommune, vil jeg ikke bruke tid og ressurser på. Svaret blir derfor nei på begge spørsmålene.

Ordfører Ommund Vareberg (H), Rennesøy, Rogaland

Ja. Vi har sammen med bøndene inngått et tiårig vern av noen av områdene der dvergmarikåpe (plante) finnes. Tiltaket er finansiert av fylkesmannen, og omfatter flere tusendekar.

Spesialkonsulent natur Bjørn Erik Pedersen, Bærum, Akershus:

Beiting med sau ble satt i gang i samarbeid med Sabima (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold), for å hindre gjengroing av øya der lakrismjeltblåvingen var registrert. Men sauen beitet også på lakrismjelt, planten sommerfuglen er avhengig av. Dette medførte at sommerfuglen forsvant. Sauebeitingen er nå avsluttet, for å se om lakrismjelt og lakrismjeltblåvingen kommer tilbake.

Ordfører Knut Gustav Woie (Sp), Eidskog, Hedmark

Et helt klassetrinn på barneskolen ble gjort til ambassadører for en sommerfuglart som var truet. De følger opp saken.

Ordfører Bente K. Bjerke (Ap), Tjøme, Vestfold

Tjøme kommune har fått tildelt strandflatbuk-edderkoppen som vi skal være spesielt oppmerksomme på. Den er rødlistet og en truet art. Jeg har selv befart strandområder der den har vært observert. I tillegg har vi fått kartlagt områder der edderkoppen lever. Det er også gitt føringer på hvordan arealforvaltningen i disse sårbare områder skal forgå.

Natur- og landbruksforvalter, Widar A. Tandberg, Drammen, Buskerud

Drammen kommune har ikke iverksatt spesifikke tiltak for å ivareta kommunearten vassgaffelmose. Arten lever på stillestående vann, leirbanker og mudderbanker. Kommuneplanen for Drammen og vedtatt vannmiljøstrategi skal bidra til å sikre enkeltartenes livsmiljøer. Kunnskaper om kommunearten samt øvrige dyre- og planteliv ved Drammenselva, vil være førende for ”hverdagsforvaltningen” av livsmiljøene i tråd med intensjonene i Naturmangfoldloven.

Landbrukssjef John-Ludvik Dalseg, Sør-Fron, Oppland.

Det er en timotei som vokser i våre tørre bakker, gjerne på jord som er gjødsla og drevet intenst. Vi har slike forekomster i kommunen, også observert av undertegnede i år. Det er ikke behov for konkrete tiltak for å ta vare på arten. Vi har naturlig lite nedbør i ”turr-Fron”. Et gress- og beitebasert husdyrhold sikrer denne arten. Det beste tiltaket for å sikre villtimotei framover er å legge forholdene til rette for et aktivt og godt landbruk. 

Miljøsjef Håvard Bjordal, Bergen

Bergen kommune fikk postkort med den sterkt truede ramsløkflua. Vi har engasjert en botaniker for å finne flere levesteder. Alle lokalitetene er lagt inn i kommunens database, slik at opplysningene er lett tilgjengelige i arbeid med arealplaner og utbyggingssaker. I forbindelse med en skoleutbygging har vi foreslått en grønn hensynssone.