Halverer klimakutt i kommunene

Kommunenes potensial for å kutte klimagassutslipp ble ikke tallfestet da den omfattende utredningen Klimakur 2020 ble overlevert miljøvernminister Erik Solheim (SV) i februar.

I en ny, utvidet delrapport, ”Virkemidler tilpasset lokalforvaltningen”, kommer imidlertid tallene på bordet. De er dårlig nytt for kommunene og KS.

3–4 millioner tonn

I 2007 anslo Klima- og forurensningsdirektoratets (Klif) forgjenger SFT at kommunesektoren, alene og sammen med staten, kan kutte klimagassutslipp med 8 millioner tonn innen 2020 – halvparten av Norges mål.

Kommunal Rapports gjennomgang av tiltakene i Klimakur 2020 viste at dette var redusert til om lag 3,38 millioner tonn. Nå kommer Klif med det offisielle tallet: 3–4 millioner tonn.

– Rapporten viser at det er et stort potensial for klimakutt i kommunene, selv om det er justert ned. Men vi ser ikke på dette som en fasit på kommunesektorens klimabidrag, sier KS’ fagleder for klimaspørsmål, Kjetil Bjørklund.

KS utreder selv

KS mener Klimakur-rapportene undervurderer kommunenes betydning. Blant annet er effekten av deres viktigste klimarolle, som lokal planmyndighet, ikke beregnet.

– Transport er den største, og sterkest voksende, kilden til klimagassutslipp i Norge. Kommunenes arealpolitikk vil være avgjørende for å legge til rette for å redusere transportbehovet. De kan for eksempel fortette i byene og knytte utbygging av nye områder til kollektivknutepunkter. Effekten av slike tiltak er vanskelig å beregne, men de er så viktige at det må gjøres, sier Bjørklund.

Derfor skal KS få laget egne beregninger. Civitas skal fram til september lage et system for å kvantifisere lokale klimatiltak. Dette blir et avgjørende redskap for å gjennomføre KS’ viktigste klimaforslag: Et klimafond, eller en lignende ordning, som skal finansiere at staten kjøper utslippskutt av kommunene.

Derfor mindre kutt

Dette er de viktigste årsakene til at så mye mindre klimakutt kan gjøres i kommunene nå enn anslått i 2007, ifølge den nye Klimakur-rapporten:

• Det er innført forbud mot å deponere organisk materiale, som vil redusere utslippene kraftig.

• Direkte utslipp fra energibruk i bygg er lavere enn tidligere forutsatt.

• Det er kortere tid til 2020, og dermed mindre tid for kommunene til å kutte utslipp.

• Tiltak i landbruket er så dyre at kommunene har liten mulighet til å påvirke dem.

Dette betyr at kommunene forutsettes å gjennomføre deponiforbudet, uten at det finansieres som et klimatiltak. For energibruk er det også en viktig forskjell fra 2007 at energieffektivisering ikke lenger er med i regnestykket, fordi klimaeffekten bare er indirekte.

Tidsaspektet er en trøst for kommunene: Kommunale virkemidler gir effekt på lengre sikt enn 2020. Her understrekes kommunens rolle som arealplanlegger, men altså uten tallfesting. Strengere krav til bygg vil også gi effekt på lang sikt.