Flere kommuner får vindkraftverk

Vindkraftutbyggingen i Norge går tregt. Dårlig lønnsomhet for både utbyggere og kommuner er én av årsakene.

Men utbyggingen har ikke stoppet opp. Nylig ble vindkraftanlegget i Måløy utvidet fra fem til 13 vindmøller. Innen juni blir det prøvedrift på 32 møller som skal reises i Time og Hå på Jæren. Og de neste to årene starter utbygging i Fitjar, Farsund, Karlsøy og Narvik, ifølge NVE.

På Jæren investerer Jæren Energi ca. 1,3 milliarder kroner i et anlegg der en lokal entreprenør har oppdraget med fundamenteringen. Ut over det forventet ordfører Arnfinn Vigrestad (KrF) ingen større lokale ringvirkninger.

– Vi har ikke eiendomsskatt i Time og Hå, men vi er kommet til en avtale med utbygger om eiendomsskatt på vindmølleparken. Det vil gi 1,5 til 2 millioner til hver kommune årlig, forteller han.

Det blir ikke bygd vindkraftanlegg uten at kommunestyrene gjør positive vedtak, selv om de formelt bare er høringsinstanser. Og mange kommuner nøler fordi de mener de får for lite igjen.

Aure på Nordmøre er én av kommunene som har hatt stormfulle vindkraftdebatter i det siste. Her ble det et knapt flertall for vindpark, men det forhandles fremdeles med utbygger om hva kommunen skal få i kroner og øre.

– Vindkraftproduksjonen medfører betydelige naturinngrep og beslagleggelse av arealer. Det er derfor rimelig at berørte lokalsamfunn får en andel av de verdiene utbyggingene skaper. En del kraftselskaper ser ikke ut til å forstå det, sier Iver Nordseth, ordfører i Smøla og leder i Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner.

Han kaller dagens ordning «et bingosystem», ettersom som kommunens utbytte avgjøres av forhandlinger med kraftselskapene.

Vindkraftkommunene krever naturressursskatt og konsesjonsskatt, slik vannkraftkommunene har, men uten gjennomslag så langt.