Byene vil kutte hardt i klimagassutslipp

Gjennom samarbeidsprosjektet Framtidens byer har byene utarbeidet handlingsprogrammer for å få ned utslippene fra veitransport, stasjonær energibruk, forbruk og avfall, og for å tilpasse seg klimaendringene.

De 13 byene utgjør halvparten av landets befolkning. Følger de opp sine egne planer, vil resultatet bli at klimautslippene fra disse byene samlet blir redusert med en firedel innen 2020 og med ytterligere ti prosent innen 2030, viser beregninger Civitas har gjort på grunnlag av handlingsplanene. Det er mer enn det som kreves i det nasjonale Klimaforliket.

- Dette viser at de største byene både har evne og vilje til å ta sin del av de nasjonale klimagassreduksjonene. Skal vi nå målene, er vi er imidlertid avhengig av et tett og godt samarbeid mellom staten, kommunene og næringsliv, sier Lisbeth Iversen, nestleder i byrådet i Bergen, på vegne av Framtidens byer.

Sammen med toppolitikere fra de øvrige 12 framtidsbyene deltok hun tirsdag på «toppmøte» i Oslo, sammen med miljøvernminister Erik Solheim, kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa, statssekretær Sigrun Hjørnegård i Olje- og energidepartementet, KS og toppledere fra næringslivet.

Alle var skjønt enige om at klimatrusselen er vår tids største utfordring, og at alle parter må samarbeide for å utvikle mer klimavennlige byer. I 2008 ble staten, KS og kommunene enige om å samarbeide mot dette målet. Nytt fra i dag er at også næringslivet er part i samarbeidet, gjennom en ny intensjonsavtale mellom staten, KS og næringslivet, representert ved NHO, HSH og Sparebankforeningen.

Hovedmålet er å redusere de samlede klimagassutslippene. Samtidig skal også det fysiske miljøet i byene forbedres med tanke på økologi, sikkerhet, helse, opplevelse og næringsutvikling.

«Framtidens byer» er Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø.