Blått lys for forbrenningskjempe i Telemark

Langmoen Energigjenvinning i Treungen i Nissedal er et potensielt scoop for Nissedal, Åmli, Drangedal og Nome. Det planlagte forbrenningsanlegget skal levere 35 gigawatt strøm og 60.000 tonn biobrensel fra restavfall. Mens elektrisiteten skal leveres på det norske strømnettet, skal biobrenselet selges til Tyskland i form av pellets.

– Anlegget er viktig i det store miljøperspektivet, sier ordfører Anne-Nora Oma Dahle (Sp) i Nissedal, som er vertskommune for anlegget.

Hun mener det er avgjørende for norske kommuner å se på avfall som en ressurs på linje med andre råvarer.

– Avfall er en handelsvare som blir sendt til Sverige, men vi sitter selv med et fagmiljø som kan gjenvinne energien fra avfallet her i regionen, sier ordføreren.

Alt klart for bygging

I løpet av de neste månedene må Dahle og de tre andre ordførerne i Indre Agder og Telemark Avfallsselskap IKS (IATA) ha på plass en investeringsplan på godt over 500 millioner kroner.

– Vi begynner å få dårlig tid, og i løpet av våren må vi få et prosjekt som lar seg realisere. Det er nå eller aldri, sier Dahle.

Investeringskostnadene for selve anlegget ser ut til å bli 200 millioner kroner. Av dette skal de fire kommunene i IATA legge 50 millioner på bordet. Resten må hentes via banklån, private teknologiselskaper og lokale aktører som skogeierlag og kraftlag, i tillegg til større energiselskaper. Dette har skapt forsinkelser i forhold til den opprinnelige planen, som skulle være klar i høst.

– Energibransjen står bak de store investeringene i norske forbrenningsanlegg så langt, men vi har dårlig timing på grunn av finanskrise og usikre energipriser, forteller daglig leder Kjell Vøllestad i IATA.

Vøllestad har fått tilsagn fra et selskap i Tyskland om å kjøpe hele leveransen på 60.000 tonn pellets i året.

– I motsetning til i Norge fungerer det tyske privatmarkedet for pellets, sier Vøllestad.

Dahle har fått lovnad om grønne sertifikater fra olje- og energiminister Terje Riis-Johansen, og den statlige Enova-støtten vil beløpe seg til mellom 60 og 80 millioner. Innovasjon Norge vil stille med regionale midler så snart private investeringer er sikret. Målet er 100 millioner kroner i statlig støtte.

– Utfordringen er å få den første investoren over startlinja, for da kommer de andre etter, sier Dahle.

– Miljøpolitisk skandale

Forbudet mot å deponere nedbrytbart avfall, som ble innført i fjor, kom ifølge avfallsmiljøet i Telemark på verst tenkelig tidspunkt. En rekke kommuner investerte tungt i nye deponier kort tid før forbudet. Nå må de betale for å transportere avfallet ut av kommunen og i tillegg forkorte nedskrivingstiden på deponiene.

Samtidig gjør forbrenningsavgiften på 100 kroner per tonn avfall at norske aktører taper åpne anbudskonkurranser med svenskene, som ikke har en slik avgift. Mens Returkrafts nye forbrenningsanlegg i Kristiansand skal ha blitt bygget for en avfallspris på rundt 1.000 kroner tonnet, og Langmoen Energigjenvinning har lagt inn 600 kroner, dumper enkelte svenske forbrenningsanlegg prisen til under 300 kroner for å få avfall.

– Det er en miljøpolitisk skandale at avfallet går til Sverige når forbrenningen i Norge ikke er fullt utnyttet, sier Dahle.

En undersøkelse fra KS Bedrift Avfall viser at halvparten av alleforbrenningsanlegg kunne ha konkurrert med svenskene om avfallskontrakter dersom forbrenningsavgiften ble avviklet. KS mobiliserer derfor sammen med Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge for å fjerne avgiften.

– Det går ut over kommunene og byene i Norge når avfallskontraktene går til Sverige, og vi ender med å bruke elektrisitet og fossilt brensel som er så dyrt at vi ikke får investert i nye anlegg, sier daglig leder Heidi Juhler i Norsk Fjernvarme.