Bjørnen vinner i Lierne

Bernt Hågensen går med raske steg over sine inngjerde gressbakker. Sauene løper etter og breker etter oppmerksomhet. Gjeterhundene gjør og passer på flokken. Det kan være det siste året det er slik hos sauebonden og bygdas tidligere ordfører.

Lønnsomheten i saueholdet blir lik null når bjørnen får forsyne seg så mye han vil. For Hågensen ble svaret å passe bedre på sauene med gjetere og gjeterhunder. Han har vært med i et statsstøttet gjeterprosjekt sammen to andre saueeiere. Gjeter med trenede hunder har passet sauene på dagtid. Om natten har de stått i inngjerding. Ingen sauer er tapt.

Men nå vil ikke Lars Sponheim og Landbruksdepartementet støtte dette lenger. Hågensen er mer enn skuffet. En landbruksminister som attpåtil er sauebonde selv, vil ikke støtte et prosjekt som gjør at sau og rovdyr kan leve side om side.

- Gjeterordninger fungerer i andre land. Så hvorfor skal vi ikke ha det her, spør Hågensen, som mener mye god kompetanse på gjeterhunder går tapt når ordningen blir lagt ned.

Én av årsakene til at man ikke lenger får støtte til gjeterordning, er selvfølgelig prisen. I dag koster det rundt 1.000 kroner i året per sau å bli gjetet. Ved stordrift kunne prisen komme ned i 750 kroner. Men likevel, det koster.

Også i Lierne er man uenig om gjeterordninger og inngjerding av sauer. Sauer som går fritt har en bedre vektøkning. Inngjerdede dyr må f™res mer og trenger mer medisiner.

De som slipper sauen fritt, har lenge håpet på et strømgjerde i utmarka, for å holde bjørnen litt unna, men Direktoratet for naturforvaltning sier nei. Dermed er det enda flere av 28 gjenværende sauebøndene i Lierne som vurdere å sende sauene på slakteriet.

For bjørn blir det stadig mer av. De siste årene har den tatt rundt 10 prosent av sauene i kommunen. Det var ikke slik den gangen Hågensen og kona kjøpte seg 3.000 mål i Lierne. I 1981 var det ikke bjørn her. Så begynte man å finne ihjelslått sau. Og i 1984 eksploderte det. Siden den gang er tusenvis av sau blitt tatt. Lierne grenser mot Sverige, og på svensk side er det lite folk, men tett med bjørn.

- Må kompenseres

- Folk som har et liv i Lierne må gis mulighet til å fortsette med det. Skal dette være kjerneområde for bjørn, må sauebøndene få midler, så de kan legge om driften eller omskolere seg, mener førsteamanuensis og bjørnekjenner Ole Jakob Sørensen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HINT).

I Lierne er bjørn et konstant konflikttema. Den som ytrer seg vennlig om bamsen, vil ikke få mange venner.

- Staten må ta et ansvar. For først ga den støtte til å bygge opp sauebruk over hele landet på 70-tallet. Såvedtar den en rovdyrpolitikk som ikke harmonerer. Den kan ikke bare si ja takk, begge deler, mener Sørensen.

Også Hågensen etterlyser omstillingsmidler. Å begynne med kuer eller geiter krever store ombygging av fjøset. Å starte annen virksomhet krever tålmodighet og risikovillig kapital.

Hågensen er allerede godt i gang med turisme, men skal han og familien leve av det, må omsetningen fordobles og vel så det. Også det krever investeringer.

Villmarksturisme

I og med at Lierne ligger litt utfor allfarvei, skal det en del markedsføring til for å få folk på tur. Pengene ligger i firmaturer for større grupper. Hågensen tar dem med opp på Gamlesetra. Her han gamme med ildsted i midten og benker langs veggene. Det blir holdt seminar her på dagtid og fest om kvelden. Ute er det sauna og kald og varm stamp. Ridning på høyfjellet inngår i dagaktivitetene.

- Vi lager mat nede i huset. Så kjører vi alt opp på setra. Ikke alle kan sove på setra, hvis det er mange. Da må vi være her til det er slutt, og ta med de siste ned igjen til husene ved gården, forklarer han.

Storkjøkken og flere hytter på setra blir nødvendig.

- Skal vi bli her, må vi ha noe å leve av. Vi kan ikke bare sitte bak gardina å se sola gå opp og ned, sier Hågensen.

Også ordfører Torodd Lillemark (Sp) ser svart på framtiden for sauebruk i Lierne. Selv har han gitt opp ,etter at bjørnen tok 90 sauer to år på rad. Nå driver han melkeproduksjon.

- Det verste med at folk slutter med sau, er at store ressurser går tapt. Vi har store beiteområder som ikke blir benyttet, sier ordføreren.

Men han har tro på en omstilling for kommunen. Det satses på alternative småbedrifter og annen gårdsdrift.

- Men bjørnen vil gå videre til nye kommuner, dersom vi slutter med sau i Lierne. Den har vent seg til sau som mat nå, og jeg tror ikke forvaltningen har peiling på hvilke konsekvenser det vil ha for næringsgrunnlaget i distriktene om de skal gjeninnføre ulv og bjørn, sier Lillemark.