Ber om plan for biogass

– Biogass har et kjempepotensial. Vi håper på en satsing på dette i samarbeid mellom bransjen og myndighetene. Det trengs en handlingsplan eller tiltakspakke som viser at regjeringen har vilje til å satse på biogass, sier direktør Håkon Jentoft i Avfall Norge til Kommunal Rapport.

Både i Oslo, Vestfold, Rogaland og Trøndelag foreligger planer for å omdanne matavfall og kloakkslam til biogass og biogjødsel. Det gir bedre utnyttelse av avfallet, klimavennlig drivstoff og verdifull gjødsel til landbruket.

Men ifølge Jentoft nøler flere med å sette i gang, fordi rammevilkårene er usikre. At dieselavgiften ble gjeninnført, har skapt frykt for at også biogassen vil bli avgiftsbelagt. Regjeringen har så langt bare lovet at det ikke skjer i denne stortingsperioden.

Dessuten er det i dag billigere å brenne matavfallet enn å sortere det ut til biogassproduksjon. For å få utnyttet biogassen, trengs gassdrevne busser, fyllestasjoner og annen infrastruktur. Bransjen ser gjerne at staten bidrar til dette med egne støtteordninger.

Truer kildesortering

Miljøvernminister Erik Solheim (SV) lovet ingen ting under avfallskonferansen i Lillehammer nylig. Men statsråden inviterte bransjen til å komme med innspill om hva som trengs for å få i gang en satsing på biogass. Det tolker Avfall Norge som et positivt tegn. Alt over sommeren vil organisasjonen legge fram konkrete forslag.

Solheim avviste heller ikke bransjens ønske om en gjennomgang av hele avfallspolitikken. Også Høyre har tatt til orde for dette, men Solheim har hittil ikke vært interessert.

– Jeg tror og håper at Solheim er på glid, sier Jentoft, som understreker at det er viktig at hele avfallspolitikken ses i sammenheng.

– I dag er det billig å eksportere og forbrenne avfall. Det truer kildesortering og materialgjenvinning, som både er miljømessig riktig og ett av målene i avfallspolitikken. Men så lenge det er billig ikke å sortere, så blir det ikke sortert, sier han.

Avfallsbransjen vant en viktig seier da regjeringen varslet at den fjerner forbrenningsavgiften på avfall. Det letter situasjonen for norske forbrenningsanlegg, som produserer fjernvarme. Anleggene har slitt med å få nok avfall, fordi det er billigere å sende det til Sverige. Men avgiftsfritaket løser ikke alle problemer, påpeker Jentoft.

– Er det nok avfall til både forbrenningsanlegg og biogassanlegg?

– Ja, vi har behov for begge deler. Avfall er det nok av. Vår oppgave er å ta hånd om det på best mulig måte.

Biogassanlegg – en moderne «kumage»

Prosessen trinn for trinn:

1. Matavfallet forbehandles, for å sortere ut uønsket materiale, spes ut med vann og hygieniseres, for å drepe uønskede bakterier.

2. I biogassreaktorene utvikles biogass gjennom en naturlig biologisk prosess, ved at bakterier bryter ned organisk materiale i oksygenfrie miljøer.

3. Den utviklede biogassen består av 60–70 prosent metan, 30–40 prosent CO2, samt mindre menger nitrogen, syre og hydrogensulfid.

4. Gassen tørkes for vann og svovel, og CO2 fjernes. Gassen består da av 97 prosent metan og kan brukes i alle gassdrevne transportmidler.

5. Prosessen resulterer også i næringsrik biogjødsel.

Miljøgevinster

• Fornybartdrivstoff erstatter fossilt brensel

• Reduserte CO2-utslipp

• Bedre lokal luftkvalitet

• Biogassbusser gir mindre støy

• Økt materialgjenvinning

• Avfallet omdannes til mer høyverdig energi

• Restavfallet blir mer egnet for forbrenning

• Nitrogen og fosfor i matavfallet bevares (som gjødsel)

• Mindre bruk av kunstgjødsel i jordbruket.

Kilde: Energigjenvinningsetaten, Oslo kommune