300 øremerkede millioner

Flæte-utvalget vil pålegge kommunene en klimatilpasset arealplanlegging, i en forskrift til plan- og bygningsloven. Utvalget mener det er det viktigste forslaget i hele utredningen.

For å finansiere dette, foreslår utvalget en øremerket ordning som skal styrke kommunenes kompetanse og kapasitet.

250–300 millioner kroner årlig skal øremerkes ”personell, kartressurser, kartlegging og innhenting av anna plangrunnlag”.

– Det er et nokså grovt anslag, basert på en halv stilling i hver kommune. Men vi sier også at kommunene med fordel kan samarbeide om dette, sier utvalgsmedlem Jostein Aanestad.

Han er rådmann i Sogndal kommune, og sier åpent at øremerking satt langt inne.

Motvillig øremerking

– Jeg er en sterk tilhenger av at kommunene løser sine oppgaver best med frie midler, men det er ikke naturlig for en lokalpolitiker å prioritere god planlegging, som skal gjøre kommunen mindre sårbar for klimaendringer om 50 år, sier Aanestad.

Han får følge av utvalgslederen i sin motvillige støtte til øremerking.

– Det er en konklusjon vi har slitt oss fram til, sier Flæte.

KS har ikke noen innvendinger mot at midlene øremerkes i en oppbyggingsfase, men nestleder Bjørg Tysdal Moe forutsetter at de går inn i rammeoverføringene på lengre sikt.

Arealplanlegging er i flere fylker kilde til konflikt mellom kommunene og staten. Flæte-utvalget foreslår å gi Fylkesmannen et forsterket og tydeligere ansvar for å følge opp kommunenes tilpasningsarbeid.