<[object Object] class="content singleline" style="">[object Object]
Vi forstår at kommunene må spare penger. VTA er imidlertid et dårlig sted å starte, siden det faktisk bidrar til bedre kommuneøkonomi, skriver fagsjef Rune Kvarme i Samfunnsbedriftene. Bildet viser en ansatt i arbeidsinkluderingsbedriften Midtre Namdal Vekst (MN Vekst) i Namsos .

Ulønnsomt å kutte VTA-plasser

Å kutte arbeidsmarkedstiltaket VTA vil gi kommuner ekstra kostnader.

Publisert

Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning

Ifølge KS styrer kommunesektoren mot et underskudd på 15 milliarder kroner bare i år. Selv om regjeringen vil bevilge 5 milliarder kroner ekstra både i år og neste år, er det mange som vil slite med å få endene til å møtes.

Det betyr at de må kutte i tjenestene til innbyggerne, og flere har allerede begynt å sikte kniven inn mot varig tilrettelagt arbeid (VTA), som er et arbeidstilbud for utviklingshemmede og mennesker som har behov for tilrettelegging.

VTA-bedriftene er en ressurs.

VTA ble opprettet for å hjelpe kommunene etter HVPU-reformen. De utviklingshemmede flyttet fra sentralinstitusjonene og tilbake til sine hjemkommuner. Samtidig ble det lovfestet at de hadde krav på et arbeids- eller aktivitetstilbud.

VTA er i all hovedsak et statlig finansiert tilbud, og det betaler 75 prosent av kostnaden. Kommunen bærer ikke den største utgiften, og støtten forsvinner naturligvis med et kutt i tiltaksplasser.

Ved å si opp avtalen med Nav vil de som mister jobben, ha krav på annen aktivitet. Det kan de få gjennom aktivitetssentre i kommunen, men disse må oftest øke bemanningen – uten statlig støtte. I tillegg er VTA-ansatte ofte krevende brukere. Uten daglig aktivitet i form av arbeid vil mange av dem legge beslag på andre kommunale tjenester.

Vi skal heller ikke glemme at bedrifter med VTA-ansatte leverer mange tjenester tilbake til kommunene. Sentrale tjenester som vask av tøy for helseinstitusjoner, vedlikehold av eiendom og lignende må dermed tas over av øvrige ansatte.

VTA-plasser er også et knapphetsgode, og det er lange ventelister på å få tilbudet. Hvis kommunen sier opp VTA-plasser de har blitt tildelt fra Nav, er dette en irreversibel beslutning, siden plassen som regel tilfaller en annen kommune.

På toppen av dette kan et kutt ha store konsekvenser for enkeltindivider. VTA er gjerne den eneste muligheten de har. De kan være tapt for arbeidslivet hvis de mister tilbudet.

Vi forstår at kommunene må spare penger. VTA er imidlertid et dårlig sted å starte, siden det faktisk bidrar til bedre kommuneøkonomi. 

Det skjer ikke bare gjennom statlig finansiering, men også gjennom den betydelige gevinsten som ligger i arbeidskraft og produksjonsevne hos den enkelte ansatte.

I stedet for å se på VTA som en ren utgiftspost, bør kommunedirektørene heller se på hvordan bedriftene kan være en ressurs for bedre og billigere tjenester. Vi stiller mer enn gjerne opp for å vise det store potensialet.