Annonse
Debatt
Tendensiøst og feilaktig om byggesak
Å gå rett på byggesak fra kommuneplanen er langt fra uproblematisk, og det reduserer den demokratiske forankringen av tiltaket.
Publisert
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning
Bård Folke Fredriksen, adm.dir. i NBBL, og Vera Houck, innehaver av Beeplan, nå påtroppende etatsdirektør i plan- og bygningsetaten, foreslår i et debattinnlegg et enklere spor i plan- og byggesaksprosessen.
Innlegget har en del forenklinger og feil som krever rettelse. Det mangler også en problematisering av det som foreslås.
Forfatterne argumenterer for at man burde kunne gå rett på byggesak fra kommuneplanen, og sløyfe reguleringsplanen. Hensikten er å redusere plan- og saksbehandlingstiden for å bygge flere boliger.
Det som er direkte feilaktig i innlegget, er sammenligningen av behandlingstid.
For å bygge opp under argumentasjonen vises det til Tyskland som har kortere saksbehandlingstid.
Her fremheves én spesiell paragraf (§ 34) fra det tyske lovverket, som i noen tilfeller gjør det mulig å gå rett på byggesak.
Sammenligningen er tendensiøs. For det første, fordi det plukkes ut kun én paragraf fra ett ellers mer juridisk bindende og mer teknokratisk lovverk. Den tyske loven er i utgangspunktet strengere og åpner mindre for bruk av skjønn, planavvik, dispensasjoner og lokalpolitisk overstyring i sluttfasen og er neppe noe NBBL ønsker seg.
For det andre beskrives paragrafen som «et parallelt spor». Det stemmer ikke at dette er et spor man kan velge.
Hovedregelen i Tyskland er også at nye tiltak krever omregulering. § 34 er en unntaksparagraf som kun kan brukes hvis det ikke eksisterer en reguleringsplan fra før og tomten ligger innenfor en bebyggelsesstruktur.
Den nye bebyggelsen må da nøye tilpasse seg den eksisterende bebyggelsens volumoppbygging, høyder og takvinkler. Den kan ikke brukes i ubebygde eller transformasjonsområder.
Det som er direkte feilaktig i innlegget, er sammenligningen av behandlingstid. Forfatterne skriver: «Saksbehandlingstiden (i Tyskland) er tre–seks måneder, ikke tre–seks år.»
Her sammenlignes tysk byggesaksbehandling med norsk planbehandling.
Det tar ikke seks år med byggesaksbehandling i Norge, men maks tre måneder. Tre til seks år tar det i Oslo hvis det må lages en ny omreguleringsplan.
I Berlin, som brukes som referanse, tar en omregulering gjerne tre til fem år. Dette er altså ganske likt.
Muligheten til å gå rett på byggesak fra kommuneplanen finnes i Norge allerede i dag. Mangler områder reguleringsplaner, eller er kommuneplanen detaljert nok, kan man sløyfe reguleringsplan og behandle direkte etter kommuneplanens arealdel.
Hvis ønsket derimot er at denne muligheten blir standardprosedyre, er sammenligningen med Tyskland feil. Helt andre spørsmål og konsekvenser bør da belyses.
Å gå rett på byggesak vil frata kommunen muligheten til å stille rekkefølgekrav som fastsettes i reguleringsplan. Dette er et viktig virkemiddel for finansiering og gjennomføring av nødvendig sosial og teknisk infrastruktur.
En slik «snarvei» vil dessuten redusere den demokratiske forankringen av tiltaket. Reguleringsplanen er nivået for bred medvirkning, offentlig høring og lokalpolitisk avveiing og vedtak.
I byggesak er medvirkningen begrenset til nabovarsling og er ellers en administrativ saksbehandling uten politisk behandling.
Hvis dette skal være demokratisk forsvarlig, må hele kommuneplanen være detaljert og oppdatert. Dette vil utløse et behov for mer detaljeringer og bestemmelser for hele arealdelen av kommuneplanen og kontinuerlig oppdatering av disse.
