Skal kommunen organisere frivilligheten?

Hvert år lanseres Frivillighetsbarometeret, som gir oss et innblikk i utviklingen av frivilligheten i Norge. Årets resultater viser at flere oppgir at de er frivillige for kommunen.

Det bekrefter en utvikling vi i Frivillighet Norge og Nasjonalforeningen for folkehelsen er bekymret for: Kommuner tar i økende grad rollen som frivillighetsorganisator – til tross for at vi allerede har sterke og etablerte organisasjoner med både erfaring og kompetanse på frivillig arbeid.

Når frivillige i økende grad knyttes direkte til kommunen, ser vi hvordan mange kommuner etablerer egne frivilligsentraler.

Her går rekruttering og oppdragsfordeling rett fra kommunen til den frivillige. Dermed blir kommunens frivilligsentral, paradoksalt nok, en konkurrent til de frivillige organisasjonene – i stedet for en samarbeidspartner.

Helsesektoren står foran store utfordringer. Vi vet at andelen eldre øker, og vi vet at helsepersonell er under press. Nettopp derfor er frivilligheten en del av løsningen. 

Likevel ser vi at kommunene bruker ansatteressurser på å organisere frivillighet selv, i stedet for å bygge på og samarbeide med de organisasjonene som allerede finnes. Det er lite bærekraftig.

Det offentlige utvalget bak NOU-rapporten Tid for handling pekte på nettopp dette: Frivilligheten er en av nøklene til å møte fremtidens helseutfordringer. Men da må vi ha en god dialog om hvordan frivillige ressurser skal brukes, ikke en situasjon hvor det offentlige og frivilligheten konkurrerer.

Vi trenger nå tydelige rammer for samspillet mellom kommunene og frivillige organisasjoner. Når alle gode krefter trekkes sammen på riktig måte, kan frivilligheten blomstre, mottakerne få et bedre tilbud, og kommunene kan konsentrere seg om sine lovpålagte oppgaver.

Frivilligheten skal ikke styres av kommunen. Den skal styrkes gjennom samarbeid.