Debatt
Nordnorsk infrastruktur prioriteres ikke
Sivil infrastruktur, for eksempel åpne veier i Nord-Norge, er grunnmuren i totalberedskapen. Det ser ut til å bli glemt.
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning
Vi lever i en tid hvor beredskap står øverst på den politiske dagsordenen. NATO peker på nordområdene som viktigere enn noen gang, og milliarder blir investert i militær kapasitet og infrastruktur. Men det glemmes at beredskap er langt mer enn forsvar.
Beredskap kan ikke måles i antall biler per døgn.
Uten åpne veier kommer verken ambulansen eller Forsvaret fram. Politi og brannvesen bruker lengre tid. Mat, medisiner og drivstoff kommer ikke fram. Næringslivet stopper opp, og folk kommer seg verken på jobb eller hjem.
Den sivile infrastrukturen er selve grunnmuren i totalberedskapen.
Likevel stenges E6 i Nordland i over en uke, midt i sommertrafikken, uten at det finnes et godt og reelt alternativ.
Det avslører en grunnleggende svakhet i norsk beredskap.
En stengt vei, et ras eller en tunnel som må stenges får store konsekvenser i Nord-Norge. Lange avstander, krevende klima og få omkjøringsmuligheter gjør landsdelen langt mer sårbar enn resten av landet. Det har staten og regjeringen fortsatt ikke tatt inn over seg.
Når E6 stenger, presses tungtransport, turisttrafikk og utrykningskjøretøy over på fylkesveier som aldri var bygget for en slik belastning. Smale og svingete veier blir plutselig landets viktigste transportkorridorer.
Det er svak beredskap.
Klimaendringene gjør utfordringen større. Flom, ras, skred og ekstremvær stenger stadig oftere veier, ferjer og fjelloverganger. Fly settes på bakken, og lokalsamfunn blir isolert. Dette er ikke lenger ekstraordinære hendelser, det er en stadig større del av hverdagen vår.
Samtidig har nordområdene aldri hatt større strategisk betydning. Regjeringen benytter alle anledninger til å understreke hvor viktig Nord-Norge er for norsk og alliert sikkerhet. Da må politikken henge sammen. Det hjelper lite å investere milliarder i militær beredskap når den sivile infrastrukturen ikke tåler belastningen.
Altfor ofte prioriteres samferdsel etter trafikkmengde alene. «Samfunnsøkonomisk ulønnsom» går igjen i argumentasjonen. Men beredskap kan ikke måles i antall biler per døgn.
Fremover krever vi at regjeringen prioriterer beredskap, lange avstander, samfunnskritisk betydning og mangelen på alternative ruter minst like høyt som trafikkmengde. Det gjelder når det skal bygges veier, kraftlinjer og jernbanespor.
For kort tid siden ble det foreslått å nattestenge E10 i opptil sju timer midt i høysesongen. Det ville rammet turistnæringen, næringslivet og innbyggere som skulle hjem med de siste flyene til Evenes. Først etter heftige reaksjoner ble planene endret.
Det som bekymrer meg mest, er at alle eksemplene vi har sett de siste årene tegner et mønster: manglende forståelse for hva infrastrukturen i Nord-Norge betyr for beredskapen, næringslivet og hverdagen til innbyggerne.
Nord-Norge er viktigst når regjeringen snakker om beredskap, men kommer bakerst i køen når det skal bygges veier, kraftlinjer og jernbanespor.
Forstå det den som kan.