Hvorfor går ikke kommunene på anbud med pensjonsordningene, spør Storebrands konsernsjef i dette innlegget.

Hvorfor går ikke kommunene på anbud med pensjonsordningene, spør Storebrands konsernsjef i dette innlegget. 

Illustrasjonsfoto: Britt Glosvik
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

ESA må avklare anbudsplikt for pensjon

Kommunene som gjennomfører anbud, kan spare betydelige summer på å bytte leverandør, uten at pensjonsrettighetene til de ansatte påvirkes.

Kommunene og helseforetakene kjøper tjenestepensjon for nesten 60 milliarder kroner i året. Disse innkjøpene skiller seg ut ved å være store, og ved at de ikke tas på anbud. De fleste har konkludert med at man ikke må på anbud og lar saken ligge. Det har festet seg en oppfatning om at anbud er valgfritt.

Kommunene taper på ikke å sette pensjon ut på anbud.

Manglende konkurranser er ulovlig og gir store tap. Storebrand har derfor bedt EFTAs overvåkingsorgan ESA om å klargjøre anbudsplikten for å fjerne usikkerheten som er skapt i Kommune-Norge. Regelverket er klart, det skal etterleves, og det er store gevinster å hente.

Konkurranse om å forvalte pensjonskapitalen og administrere pensjonsordningen er bra for kommunene: Samtlige tre kommuner som har gjennomført anbud siden 2019, har spart penger ved å flytte fra KLP til Storebrand.

Partenes pensjonsveileder slår fast at ordningene er underlagt anskaffelsesregelverket. Det mente også Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2012. Myndighetene har lagt til rette for konkurranse gjennom flere endringer i regelverket. Avtaler inngått etter at Norge ble med i EØS i 1994, skal konkurranseutsettes med jevne mellomrom. Plikt gjelder også avtaler inngått før dette hvis disse er vesentlig endret.

Det er ingen tvil om at det siden 1994 er gjort vesentlige endringer i kommunenes reelle avtaleforhold med KLP. Levealdersjustering ble innført i 2011. I 2020 kom et helt nytt pensjonsprodukt. Først ni år etter pensjonsreformen ble det enighet om ny offentlig tjenestepensjon tilpasset reformen. Endringene var vesentlige.

Også kommunesammenslåinger endrer avtaleforholdet. Så vidt vi vet har alle kommuner som har vurdert dette, fått samme svar: Kommunesammenslåinger utløser anbudsplikt, på selvstendig grunnlag.

Samtidig som det er usikkerhet om anbud, låses kundene fast til KLP ved at over 20 milliarder kroner i opptjent egenkapital ikke følger med ved flytting.

Egenkapitalen i KLP er skutt inn av kommuner og helseforetak. KLP er eid av kundene, men er likevel et privat finansforetak på linje med andre som leverer forsikring, bank og verdipapirfond. Tilgangen til herreløs, opptjent egenkapital gir selskapet en fordel som er ulovlig statsstøtte. Dette er fellesskapets midler som er stilt til disposisjon for selskapet på gunstigere vilkår enn det andre markedsaktører ville oppnådd. Vi har derfor også bedt ESA vurdere dette.

Mangelen på anbud må ses i sammenheng med den innlåsingsmekanismen som er å holde tilbake opptjent egenkapital ved flytting. Løsningen er enkel: Kommunene må få med seg hele kapitalen sin når de flytter, også den opptjente egenkapitalen.

Kommunene er tjent med et velfungerende marked hvor flere aktører konkurrerer. Skiftende regjeringer har lagt til rette for konkurranse.

Vi håper ESA kan rydde av veien usikkerheten om anbud. Kommunene og helseforetakene som gjennomfører anbud, kan spare betydelige summer på å bytte leverandør, uten at pensjonsrettighetene til de ansatte påvirkes.