En seier for åpenhet

Det har tatt lang tid og mye krefter, men sist uke fikk endelig allmennheten innsyn i deler av aksjonærregisteret hos Skattedirektoratet. I dagene som har fulgt har både Kommunal Rapport og andre brakt en rekke artikler som avdekker hvilke økonomiske interesser politikerne faktisk har i ulike selskaper.

Helt siden vår redaksjon startet arbeidet med å få innsyn i aksjonærregisteret tilbake i 2013, har vi hatt som utgangspunkt at når det offentlige samler inn offentlige opplysninger, må de også kunne brukes videre. I nesten to og et halvt år har vi blitt motarbeidet av store deler av forvaltningen vi har møtt på veien. Det ene motargumentet har avløst det andre.

Vi har hatt støtte i lovverket, noe uttalelsene fra Sivilombudsmannen flere ganger underveis har gitt oss en bekreftelse på. Det er beklagelig at forvaltningen har brukt så mye av fellesskapets ressurser på å kjempe mot innsyn, men desto mer gledelig er det at Skattedirektoratet til slutt konkluderte med at vi kunne få innsyn i den delen av registeret som viser hvem som eier aksjer. Dette er en offentlig opplysning som alle aksjeselskaper plikter å ha tilgjengelig for enhver som spør.

Som følge av vår innsats for å få innsyn i registeret, har Stortinget vedtatt at Norge skal få et nytt aksjonærregister som alle skal kunne søke i. Det er positivt. Men det gjenstår å se hvilke opplysninger som blir liggende i et slikt register, og hvor godt verktøy det blir for dem som ønsker full åpenhet knyttet til de økonomiske interesser våre folkevalgte og andre har i ulike selskaper.

Det er positivt at mange folkevalgte er aksjonærer, det øker forståelsen for næringslivets behov. For oss er hovedpoenget at velgerne skal ha rett til å kjenne til disse bindingene. Artiklene i flere andre medier de siste dagene, på basis av registeret vi endelig har fått innsyn i, viser at slik åpenhet er et ubetinget gode for demokratiet og et styrke for vårt samfunn. La oss håpe motstanden mot åpenhet nå forvitrer også i forvaltningen.