Nyheter

Flertallet i Arbeidslivsutvalget foreslår blant annet å endre arbeidsmiljølovens bestemmelser om gjennomsnittsberegning og hviletid. Utvalget er ledet av økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe. Foto: Universitetet i Oslo
Flertallet i Arbeidslivsutvalget foreslår blant annet å endre arbeidsmiljølovens bestemmelser om gjennomsnittsberegning og hviletid. Utvalget er ledet av økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe. Foto: Universitetet i Oslo

Utvalg vil gi sjefen mer makt over arbeidstida

Arbeidsgiverne vil få økt innflytelse over de ansattes arbeidstid dersom anbefalingene fra et regjeringsoppnevnt utvalg legges til grunn.Fakta om utvalgets innstilling

Publisert Sist oppdatert

Fakta om utvalgets innstilling

Arbeidstidsutvalget foreslår å unnta flere fra arbeidstidsbestemmelsene, noe som i dag kun kan gjøres for dem i ledende og særlig uavhengige stillinger. Arbeidstaker skal uansett ikke ha en samlet arbeidstid på mer enn 48 timer per uke i gjennomsnitt over 16 uker og minimum 8 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer.

Innen skift og turnus anbefaler utvalgets flertall at arbeidsgiver skal kunne forkorte den daglige arbeidsfri perioden og gjennomsnittsberegne den alminnelige arbeidstiden. Følgende grenser gjelder: Den daglige arbeidsfri perioden skal være minst 9 timer og den alminnelig arbeidstiden skal ikke være over 10 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av en uke. I løpet av fire uker skal den alminnelige arbeidstiden i gjennomsnitt ikke bli lenger enn 38 eller 36 timer per uke for ulike skift/turnusordninger.

Utvalget foreslår at dersom både arbeidsgiver og arbeidstaker ønsker det, kan deler av arbeidet legges til tidsrommet mellom klokken 21 og 23, uten at dette skal regnes som nattarbeid.

Rapporten skal nå ut på høring. 

Arbeidstidsutvalget som ledes av professor Karen Helene Ulltveit-Moe er splittet i flere av sine anbefalinger, men flertallet foreslår blant annet å endre arbeidsmiljølovens bestemmelser om gjennomsnittsberegning og hviletid.

Anbefalingen berører direkte den betente striden mellom Norsk Sykepleierforbund og arbeidsgiverorganisasjonen Spekter om skift, turnus og helgebelastning.

– Vi mener at dette vil kunne løse mange av utfordringene knyttet til fastsettelsen av ordinære skift- og turnusplaner i helse og omsorg, skriver Ulltveit-Moe i en kronikk i Dagens Næringsliv onsdag.

Ny gruppe

Flertallet i utvalget tar også til orde for å innføre en ny «mellomgruppe» av arbeidstakere. Denne gruppen skal ha mindre omfattende unntak fra arbeidsmiljøloven enn dem i ledende og særlig uavhengige stillinger, men likevel stå friere enn ordinære arbeidstakere.

– Denne mellomgruppen skal fange opp arbeidstakere som har betydelig uavhengighet, men mindre reell innflytelse over sin jobb enn arbeidstakere i særlig uavhengig stilling, skriver Ulltveit-Moe.

Ifølge Dagens Næringsliv har det lenge vært et krav fra arbeidstakerorganisasjonen Virke at revisorer, advokater og konsulenter bør kunne få jobbe mer i intense perioder.

Spørsmålet om hvem som skal inngå i denne mellomgruppen, mener utvalget bør nedfelles i arbeidsavtaler etter at de ulike stillingstypene er klargjort.

– Vernelov

Til tross for at to konkrete anbefalinger vil øke arbeidsgivers styringsrett, understreker Ulltveit-Moe at de ytre rammene for arbeidstid skal ligge fast.

– Forslaget rokker ikke ved arbeidstakersidens lovfestede rett til medvirkning ved utarbeidelse og drøfting av arbeidsplaner, poengterer utvalgslederen.

Hun advarer mot omfattende endringer i regelverket, og sier dette vil kunne gi utilsiktede og uheldige virkninger.

– En generell omlegging i retning av en minimumslovgivning vil blant annet innebære at alle arbeidstakere uten tariffdekning får redusert vern, anfører Ulltveit-Moe, som til daglig er professor ved økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Arbeidstakerorganisasjonene har vært kritiske til at utvalget ikke er partssammensatt, men kun består av eksperter. Ulltveit-Moe sier utvalget like fullt har vært opptatt av å lytte til fagorganisasjonene underveis.

– Innspillene fra partene har vært helt avgjørende, sier hun.

Unio negative

– Denne rapporten håper vi finner sin rette plass – i skuffen, sier Unio-leder Ragnhild Lied til NTB.

Landets nest største hovedorganisasjon, som blant annet organiserer sykepleiere og lærere, mener rapporten følger samme spor som regjeringens omstridte endringer i arbeidsmiljøloven

– Arbeidstid må brukes som redskap for å få folk til å stå lengre i arbeid. Da må det tenkes nye tanker, og ikke leveres forslag som kun går ut på at ansatte må jobbe flere helger og lengre dager, sier Lied.

Lied mener forslagene i liten grad legger til rette for at kvinner i helsesektoren i større grad vil jobbe heltid. De bidrar heller ikke til å stimulere arbeidstakere til å jobbe lenger.

– I en tid med en forventning om at vi skal jobbe til vi blir 72 år, må vi ha en arbeidstid som gjør dette mulig. Utvalget har ikke kommet med forslag som understøtter dette målet, sier hun.

Powered by Labrador CMS