Tjener mer enn statsrådene

Tønsberg-rådmannen fikk en lønnsøkning på hele 70.000 kroner – eller 5,74 prosent – for få dager siden. Siden han begynte i 2004, har han hatt en lønnsvekst på 63 prosent siden han begynte som rådmann i 2004.

Ordfører Hans Petter Berg (H) tjener 733.000 kroner.

Med en årslønn på 1.220.000 kroner tjener Stenhaug 188.000 kroner mer enn en statsråd og bare 48.000 kroner mindre enn statsministeren.

– Min arbeidsgiver har en veldig profesjonell ivaretakelse av meg som rådmann. Jeg har en lederavtale i bunn, og det finnes systemer som gjør det mulig å evaluere det arbeidet som er gjort, sier Stenhaug til Kommunal Rapport.

– Du har hatt en lønnsøkning på 63 prosent på fem år. Er ikke det høyt, når kommuneansatte flest blir bedt om å vise moderasjon?

– Jeg mener generelt at det er viktig nettopp i tøffe tider at en arbeidsgiver er fornøyd med sine ledere. Det er da lederskapet blir satt på prøve. Vi har hatt omfattende prosesser og omstillinger i Tønsberg de siste år. Å være i forkant av utviklingen og både initiere og gjennomføre endring og utvikling, har hatt høyt fokus og er blitt en sentral del av vår organisasjonskultur, sier Stenhaug.

Han mener dessuten at økonomistyringen i Tønsberg er god.

– Kommuneøkonomien generelt tatt i betraktning, har vi god kontroll. Gjennom balansert målstyring måler vi vår aktivitet og produksjon etter flere parametere enn utelukkende økonomi, og dette er en viktig del av vårt styrings- og målingssystem. Dette reflekteres naturligvis også i både lederavtale og evaluering av lederskap i Tønsberg, sier rådmannen.

Stenhaug har ansvar for 2.900 ansatte. Han er utdannet siviløkonom og har gått Luftkrigsskolen. Han har tidligere vært rådmann i Sortland, Storfjord og Balsfjord og senior manager i Ernst & Young.

– Trange rammer

Tønsberg la ned en skole i 2008 på grunn av stram økonomi. I år er situasjonen bedre.

«Vi er inne i noe roligere økonomisk farvann nå, og det ser ut til at vi kan unngå dramatiske kutt for neste år. Men rammene er likevel trange, og det er ingen grunn til å ‘ta i’ for å øke utgiftssiden», skriver ordfører Hans Petter Berg i sin blogg.

Til tross for advarselen synes ikke ordføreren at en lønnsøkning på 63 prosent på fem år for rådmannen er uforsvarlig.

– Vi er i et marked der lønningene til profesjonelle ledere har økt betraktelig mer enn det gjennomsnittlige lønnsnivået. Store organisasjoner må følge med. Tønsberg har omtrent 3.000 ansatte. I kommunen er det bare Sykehuset i Vestfold som er større, sier Berg.

Han legger til at Tønsberg har 800 millioner kroner i et kraftfond etter at kommunen solgte to kraftverk, og at renteutgiftene er lavere enn forventet.

Lars Egeland, leder i Vestfold SV og kommunestyremedlem i Tønsberg, har derimot ingen forståelse for rådmannens lønnsøkning.

– Noen mener at Tønsberg har kapret det beste hodet, men jeg er sikker på at det finnes flere som synes at det er interessant å være rådmann i Tønsberg uten å være lønnsledende. Lederlønninger har en tendens til å øke når det er kutt i en kommune, fordi det er så hardt å være leder, og også øke når det er gode tider,fordi da har man god råd. Det er en grunnleggende gal tankegang, sier Egeland.

Godt betalt i Sandefjord

Rådmann Gisle Dahn i Sandefjord tjener også godt. Med en årslønn på 930.000 kroner og et åremålstillegg på 120.000 kroner, tjener han 1.050.000 kroner totalt. Også Dahn har hatt en stor lønnsøkning siden han begynte i 2003 med en lønn på 700.000 kroner.

Ordfører Bjørn Ole Gleditsch (H) synes ikke en lønnsøkningen er for stor.

– Rådmannsjobben i Sandefjord er krevende. Med 3.000 ansatte er Sandefjord en organisasjon som er mer kompleks enn en privat bedrift. Dessuten er vi en kommune som i mange år har levert positive resultater. Det er viktig at vi har en administrativ ledelse som er lojal mot de politiske vedtakene, sier Gleditsch.

– Er det troverdig å kreve at andre ansatte i kommunen skal vise moderasjon, når rådmannen har fått en så stor lønnsøkning?

– Det er en utfordring som det ikke finnes noe fasitsvar på. Men det er en kjensgjerning at rådmennene kunne fått langt mer i offentlig sektor. Det er en stadig kamp om de lyse hodene. Vi må ha et lønnsnivå som gjenspeiler kravene til en leder, og som gjør at vi kan beholde dem, sier ordføreren.

Gleditsch (H), som ifølge Kapital er Norges rikeste ordfører siden han i fjor var god for nesten en halv milliard kroner, er godt fornøyd med sin ordførerlønn på 777.000 kroner.

– Jeg mener personlig at ordførerlønningene ligger på et helt greit nivå, selv om det å være ordfører er en livsstil som tar mye tid, sier han.

– Økte krav

Generalsekretær Finn Christian Brevig i Norsk Rådmannsforum mener man må vurdere hver enkelt kommune individuelt når man skal diskutere lønnsnivået.

– Kompleksitet i stillingen, ansvar, hvilke verdier man forvalter og press fra mediene, er noen kriterier som må legges til grunn. Dernest spiller selvsagt oppnådde resultater og ønsket om å beholde en dyktig rådmann en avgjørende rolle, sier Brevig.

– Er det greit at en rådmann tjener nær 200.000 kroner mer enn en statsråd, når ordføreren samtidig advarer mot at trange budsjettrammer?

– At enkelte rådmenn unntaksvis avlønnes på dette nivået, kan selvsagt ses mot politikernes godtgjøring. Og moderasjon er alltid et spørsmål, men det er naturlig å sammenligne rådmenn med andre toppledere, særlig i offentlig sektor. Kravene til rådmenn har økt betraktelig de siste årene og vil kommunene få og beholde dyktige folk, må de betale. Jeg konstaterer at rådmenn som blir betalt godt, ofte har vært i stillingene i relativt mange år. Det betyr helt enkelt at de gjør en god jobb.

Snitt på 690.000 kroner

Rådmennene hadde i 2009 en gjennomsnittslønn på 690.000 kroner, viser en rapport som Agenda og PricewaterhouseCoopers har laget for KS. Tallet er basert på en undersøkelse av lønna til 185 rådmenn.

Laveste lønn var 515.000 kroner, den høyeste 1,2 millioner.

Med 600.000 kroner ligger rådmann Runar Kristiansen i Leirfjord under snittet. Da han nylig krevde en lønnsøkning på 20 prosent, skapte han debatt både i mediene og kommunestyret. Kommunen sliter med dårlig økonomi, og det tverrpolitiske lønnsutvalget innstiltepå 10 prosent. Kommunestyret fulgte innstillingen. Det synes ordfører Ivan Haugland (Ap) var en god løsning.

– Jeg synes en lønnsøkning på 10 prosent er greit, selv om vi må kutte i budsjettet som vi nå skal vedta. Rådmennene i nabokommunene som det er naturlig for oss å sammenligne oss med, Herøy og Hattfjelldal, tjener henholdsvis 670.000 og 680.000 kroner, sier Haugland.

– Du mister ikke rådmannen, siden han ikke fikk det han ville ha?

– Det vet jeg ikke.