Sally lærer å bli gründer

Det er en helt vanlig torsdag i Larvik. Men for et knippe innvandrere på Norskskolen er det likevel en spesiell dag - de mottar diplom for gjennomført etablererkurs. De er blant 50 innvandrere som har deltatt på landets eneste tilbud om gründerkurs som en del av kommunens introduksjonsprogram.

Sally Baatlhotse fra Botswana smiler og er storfornøyd. Hun har allerede startet kurs i matlaging og lærer villig bort sine afrikanske matkunster, fulle av spennende krydder.

- Nordmenn bruker jo bare salt og pepper! Jeg hiver oppi masse chili.

Florence fra Kongo har lyst til å starte frisørsalong. Hun er god til å flette.

Surangi Kulasinghe fra Sri Lanka ønsker å starte Asia-butikk med importerte grønnsaker sammen med ektemannen.

Kunnskapshungrige innvandrere

Mange innvandrere har en gründer i magen og et ønske om å starte egen bedrift. Noen har hatt butikk eller drevet restaurant i hjemlandet.

Når de kommer til Norge, opplever mange at veien fra forretningsidé til bedrift kan være både lang og kronglete. For å hjelpe innvandrere til en bedre start, begynte rådgiver Tonje Lindqvist i Stokke kommune å jobbe med en idé. Hvorfor ikke integrere et temakurs om etablering av egen næring i introduksjonsprogrammet?

- Mange startet bedrifter, og mange gjorde feil valg, særlig i forhold til skatteregler, selskapsform og så videre. Det endte med at vi måtte hjelpe til med å rydde opp. Derfor skjønte vi at det var et behov her.

En spirende tanke ble i år til et samarbeid mellom de ni Vestfold-kommunene Larvik, Sandefjord, Stokke, Re, Tønsberg, Nøtterøy, Horten, Tjøme og Andebu, med Stokke som oppdragsgiver. Kursene er spesielt rettet mot ikke-vestlige innvandrere som er i gang med det toårige introduksjonsprogrammet.

- På kurset lærer de hva som skal til for å starte bedrift i Norge. Målet er at 15 prosent av deltakerne skal starte egen bedrift, forklarer Lindqvist.

Danner nettverk

Høstkurset i Larvik har hatt bare seks-sju deltakere, så timene har vært preget av dialog og en hyggelig atmosfære, kan Arne Brynildsen fortelle.

Han jobber ved Næringssenteret i Vestfold og har vært én av to kursholdere i Larvik. De har måttet tilpasse seg en helt ny type deltakere.

- Vi oppdaget raskt at ord som markedsføring og budsjett kanskje ikke er så allmenne som vi liker tro.

I tillegg til at deltakerne lærer om markedsføring, reklame, salg, økonomi, budsjett og kalkyler, har kurset en verdi i seg selv, nemlig nettverksbygging. Deltakerne har fått kontakter på Næringssenteret og med hverandre.

- Nå som kurset er ferdig, vil jeg til å ta initiativ til å starte en nettverksgruppe sammen med de andre kursdeltakerne, forteller Baatlhotse.

Da åpner det seg også mulighet for å få lån med begrenset krav til sikkerhet via Stiftelsen Microinvest og Cultura Bank. Låntakerne må være med i en nettverksgruppe, hvor de godkjenner hverandres forretningsplaner. De må også spare jevnlig for å ha noe egenkapital.

Dyrekjøpt erfaring

Mohammad Mirwais fra Afghanistan gjorde noen dyrekjøpte erfaringer da han ville starte eget gatekjøkken. Han er hentet inn for å inspirere deltakerne på kursets siste dag. Da han kom til Norge for fire år siden, hadde han et brennende ønske om å starte noe for seg selv.

- Den største utfordringen var å skaffe kapital. Derfor hadde jeg en periode tre jobber for å klare å spare penger, slik at jeg kunne kjøpe noe eget.

I dag driver han et gatekjøkken i Horten, har to ansatte og har kjøpt seg hus. Samtidig ser han at han kunne unngått noen feller dersom han hadde fått mulighet til å gå på etablererkurs før han satte i gang.

- Jeg tapte 30.000 kroner fordi jeg ga dem tilen som lovte å gjøre utbedringer i en restaurant jeg var villig til å kjøpe. Pengene skulle gå til utbedringene, men de ble ikke ferdig i tide og langt dyrere enn antatt. Jeg trakk meg til slutt fra kjøpet.

Baatlhotse nikker interessert. I hjemlandet drev hun både reisebyrå og restaurant, men det er andre utfordringer i Norge enn i Botswana.

- Vi er veldig heldige som har fått tilbud om dette kurset. Det er viktig at vi lærer noe nyttig. Jeg er for eksempel ikke sikker på om man blir bedre i norsk av å dra på fisketur i forbindelse med introduksjonsprogrammet.

Skrevet av: Eli Kristine Korsmo