Rektorene fikk kunnskapsløft

- Skolelederutdanningen har hjulpet meg voldsomt til å vite hva skolen bør drive med og hva vi kan kutte ut, sier assisterende rektor John Myrlund ved Grünerløkka skole i Oslo.

Han er én av 150 skoleledere og potensielle skoleledere i Oslo som siden 2002 har fått tilbud om masterutdanning i skoleledelse ved BI, betalt av arbeidsgiver. Også mange andre kommuner har de siste årene betalt videreutdanning av sine skoleledere.

- Bevisst valg

I perioden 2003-2008 har fire av ti rektorer deltatt i formell videreutdanning i skoleledelse. Like mange har deltatt i annen opplæring, viser en evaluering Fafo har gjort av den nasjonale kompetanseutviklingsstrategien «Kompetanse for utvikling», som ble igangsatt i forkant av Kunnskapsløftet.

I løpet av de fire årene ble 1,4 milliard kroner overført til kommunene. De skulle selv kartlegge kompetansebehov og iverksette nødvendige opplæringstiltak for å møte kravene i skolereformen. Tilskuddet fra staten kom i tillegg til kommunenes egen satsing på etter- og videreutdanning.

Evalueringen viser at skoleeierne prioriterte skolelederne da midlene skulle fordeles. Det er i tråd med føringene fra staten, men også et bevisst valg fra skoleeiernes side, ifølge forskerne.

Dyrere og bedre kurs

Mens rektorene har økt sin kursvirksomhet kraftig rundt innføringen av Kunnskapsløftet, har ikke lærerne fått særlig mer opplæring enn før. Fafo synes det er påfallende, tatt i betraktning at kommunene har fått tilført store beløp til kompetanseheving.

Forklaringen er at mye av pengene har gått til å utvikle nye, skreddersydde tiltak. De koster mer, men svarer også bedre til behovet. Kursene er blitt mer relevante og praksisnære og derfor bedre egnet til å endre lærernes undervisningspraksis, fastslår Fafo.

Både rektorer og lærere mener selv at de har hatt utbytte av opplæringen. Åtte av ti deltakere mener de har lært noe som har fått dem til «i noen grad» å endre egen praksis. To av ti mener de har endret praksis «i stor grad».

Nesten tre av ti rektorer mener kompetansetiltaket «i stor grad» har utviklet dem som pedagogiske ledere.

Ansatte i videregående har hatt litt mindre utbytte av opplæringen enn ansatte i grunnskolen. Dette gjelder både lærere og rektorer.

Droppet aldersblanding

For John Myrlund har utdanningen gitt stort utbytte allerede etter to av tre års masterstudium, som han tar ved siden av jobben som assisterende rektor. Først og fremst har han lært å målrette innsatsen. Alle aktiviteter som ikke bidrar til godt klassemiljø eller bedre læring, blir kuttet ut eller tonet ned. Skolen har for eksempel gått vekk fra aldersblandede grupper, som de ble pålagt å innføre for noen år siden, fordi de ikke ga resultater.

- Vi driver målrettet opplæring, samtidig som vi ivaretar gode relasjoner til elevene. Nærhet er veldig viktig. Det er viktig å bruke tid på det, mener Myrlund.

Gjennom masterstudiet har han fått bekreftet mange egne ideer om skoleledelse og satt dem inn i en teoretisk sammenheng.

- Jeg er opptatt av tydelighet, godt klassemiljø og å gi lærerne rom for å være gode lærere.

Mange skoleledere svikter sine oppgaver som pedagogiske ledere, viser en ny undersøkelse blant lærere i OECD-landene. Seks av ti norske lærere opplever at dårlig arbeid får passere uten konsekvenser. De savner i stor grad tilbakemeldinger og vurderinger av eget arbeid, viser den norske delen av TALIS-undersøkelsen, som ble offentliggjort i forrige uke.

Ved Grünerløkka skole dukker assisterende rektor av og til opp i klasserommene. Han gir gjerne lærerne råd om hvordan de kan endre undervisningen. Neste år blir det enda mer av dette, varsler han.

Blir gjerne rektorMyrlund kan godt tenke seg å søke en rektorstilling når han er ferdig med mastergraden og føler seg klar for større ansvar. Han skremmes ikke av påstandene om at rektorene dynges ned i administrasjon, slik at de ikke får tid til pedagogiske ledelse.

- Det er klart det er en krevende jobb, med budsjettansvar, personalansvar, resultatkrav, nasjonale prøver, kommunale prøver, brukerundersøkelser og elevundersøkelser. Men målretting betyr ikke nødvendigvis byråkratisering. Det er mulig å ta bevisste valg og å prioritere, i alle fall hvis skoleeier er tydelig i sin bestilling, sier Myrlund.